Kjempeinsektene kommer… ikke

I karbontida suste øyenstikkere så store som hauker mellom skjelltrærne i urtidssumpene, mens dagens insekter aldri blir særlig større enn 15 centimeter. Nå tror forskerne de vet hvorfor.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Herrejemini, den er jo enorm, gisper vi på innpust ved synet av en litt vel voksen kakerlakk i varmere himmelstrøk. Men i historisk sammenheng er sluggeren bare for lommerusk å regne.

Hadde ferieboligen ikke bare befunnet seg i andre himmelstrøk, men også 300 millioner år tilbake i tida, ville du i stedet kunne treffe på to meter lange tusenbein og øyenstikkere med opptil 70 centimeter mellom vingetuppene.

Men hva er egentlig årsaken til at ingen av dagens insekter blir så store?

Forskerne har lenge trodd at gassen oksygen kan ha en finger med i spillet, og nå er de blitt nesten sikre. Det er gode nyheter for alle med insektfobi.

Ikke så effektive

Insekter trenger oksygen akkurat på samme måte som oss mennesker, men pusteorganene deres er ikke like effektive som våre lunger, skriver National Geographics News.

Insekter og en del andre småkryl puster igjennom ei hel rekke små hull i skallet, som fører inn til lange lufteganger - trakeer - inne i dyret.

Forskere fra Arizona State University og Midwestern University hadde en mistanke om at slike trakeer ikke bare vokser proporsjonalt med størrelsen på selve insektet, men tar opp stadig større andel av insektkroppen, jo mer den eser.

Dermed vil det være ei grense for hvor stort krypet kan bli, før det rett og slett ikke får plass til nok trakeer.

Tok mer plass

Forskerne undersøkte fruktfluer og biller fra 3,2 til 33 millimeters lengde for å komme til bunns i saken. Ved å kikke inn i insektkroppene med ny røntgenteknologi, kunne de måle hvor stor andel av kroppen trakeene utgjorde.

Og ganske riktig. Trakeene tok virkelig opp opptil 20 prosent mer av plassen i de største billene, sammenlignet med de minste. Dette brukte forskerne til å beregne hva som er øvre grense for billestørrelse, skriver National Geographics News.

De kom til at toppstørrelsen for biller må ligge rundt 15 centimeter, som stemmer relativt godt med verdens største nålevende bille, trebukken Titanus giganteus.

Men hva med de forhistoriske insektene? Hvorfor kunne de bli så store?

Mer oksygen før

Svaret ligger i lufta, bokstavelig talt. For rundt 300 millioner år siden var det nemlig mye mer oksygen i atmosfæren enn det er i dag - mellom 31 og 35 prosent mot dagens 21 prosent.

Dermed kunne insektene altså klare seg med mindre trakeer, og dermed kunne de også bli større.

Og det betyr igjen - antageligvis til lettelse for de fleste av oss - at dagens kryp ikke kommer til å bli nevneverdig større enn de allerede er.

Referanse:

A. Kaiser, C. J. Klok, J. J. Socha, W-K. Lee, M. C. Quinlan & J. F. Harrison, Increase in tracheal investment with beetle size supports hypothesis of oxygen limitation on insect gigantism, Proceedings of the National Academy of Sciences, Early edition, 30. juli 2007.

Lenke:

National Geographic: Giant Bugs a Thing of the Past, Study Suggests

Powered by Labrador CMS