Å bli innvandrer i et annet land handler for de fleste sin del om å forsøke å få et bedre liv. Men får innvandrere egentlig det?

Får innvandrere et bedre liv?

Blir livet bedre for innvandrere etter at de har flyttet til et annet land? I en verden med mye migrasjon, begynner internasjonal forskning nå å gi oss noen svar. 

19.3 2017 04:00

Om lag 250 millioner mennesker bor nå i et annet land enn der de er født.

I Norge tilhører drøyt 16 prosent av oss innvandrerbefolkningen, om vi regner med både innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn.

I grove tall kommer 35 prosent av innvandrerne til Norge fra Asia, 27 prosent kommer fra Øst-Europa, 22 prosent fra Norden og resten av Vest-Europa. 12 prosent kommer fra Afrika.

Litt mindre tilfredse

Det er Anders Barstad, forsker hos Statistisk sentralbyrå (SSB), som nå har gjort en gjennomgang av norsk og internasjonal forskning som finnes på livskvalitet blant innvandrere.

Det helt generelle bildet er at innvandrere er noe mindre tilfredse med livet enn majoritetsbefolkningen i det landet de har flyttet til, viser SSB-forskeren sin gjennomgang av forskningen på området.

Ikke overraskende viser forskningen at å flytte til et rikt land i «Nord» – som for eksempel Norge – gir høyere tilfredshet enn å flytte mellom to lav- eller mellominntektsland i «Sør».

Hva er det som gir et bedre liv i et land som Norge?

Trygghet når man beveger seg utendørs, mindre korrupsjon, politi man kan stole på, rettssystem som fungerer, rettferdige politiske valg og bedre helsestell – dette er noe av det internasjonal forskning finner at innvandrere setter pris på når de flytter fra Sør til Nord i verden.

Det mest negative mange innvandrere opplever når de flytter til Nord, er at det sosiale nettverket av mennesker rund dem blir dårligere.

Du blir relativt fattigere

Likevel tyder altså langt de fleste undersøkelser på at særlig innvandrere som flytter fra fattige til rike land, er mindre tilfredse med livet enn majoritetsbefolkningen i landet de flytter til. Både norske og utenlandske studier bekrefter dette, ifølge SSB.

Nesten alle innvandrere får langt bedre økonomi om de flytter fra Sør til Nord.

Når mange innvandrere til et rikt land som Norge likevel ikke får det bedre enn de gjør, kan en viktig forklaring være at den relative inntekten deres synker. Den økonomiske forskjellen mellom deg og de andre i landet du flyttet til, er større enn den var i landet du dro fra.

Du er blitt rikere i absolutte penger, men fattigere i relative penger.

Er du mest sammen med familie og innvandrere fra landet du dro fra, er det ikke sikkert at dette er så viktig. Men over tid vil det nok forandre seg for mange, i takt med at man oppholder seg mer blant majoritetsbefolkningen.

Dette kan forklare hvorfor mange innvandrere fra fattige land til rike land som Norge, tilsynelatende ikke får så mye bedre liv etter å ha vært her en stund.

Dersom en god del innvandrere ikke opplever at de får et vesentlig bedre liv når de flytter til et land som Norge, hva er det da som gjør at så få velger å flytte tilbake til landet de reiste fra? Det har forskere ved Institutt for fredsforskning (PRIO) i Oslo undersøkt og du kan lese mer om det i denne artikkelen:

Blir innvandrere assimilert?

Et annet viktig spørsmål er om innvandrere blir en del av samfunnene de flytter til? Blir de assimilert?

Flere studier tyder på at forskjeller mellom innvandrere og majoritetsbefolkning, ikke minker særlig mye med økende botid i det nye landet. Dette er et resultat som nok kan virke litt overraskende.

Også her spriker resultatene fra internasjonale studier. En stor britisk studie bekrefter mangelen på assimilering. Den finner liten eller ingen forskjell i assimilering mellom 1. og 2. generasjons innvandrere i Storbritannia. En studie fra Nederland av personer med tyrkisk og marokkansk bakgrunn, tyder på at det etter hvert «går seg til» for 2. generasjons innvandrere.

Flere årsaker til ulik livskvalitet

SSB-studien har også sett nærmere på andre årsaker til forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere og majoritetsbefolkning.

Igjen mener Anders Barstad hos SSB at det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner.

I motsetning til hva vi fortalte om over, finnes det nemlig også flere store undersøkelse gjort i blant annet Tyskland og Storbritannia, som konkluderer med at sosioøkonomiske forskjeller ikke forklarer så mye av forskjellen i tilfredshet mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen.

Nok en undersøkelse fra Tyskland kan i stedet tyde på at arbeid er viktig. Spesielt viktig er det hvor trygg en innvandrer føler at jobben er.

Å ha opplevd å bli diskriminert kan antakelig også gå ut over livskvaliteten.

Den generelle holdningen til innvandrere i et land kan dessuten påvirke livskvalitet, viser en større studie gjort i flere europeiske land.

Enkelte undersøkelser tyder på at språklige ferdigheter påvirker innvandreres tilfredshet med livet. Andre undersøkelser finner ikke det samme.

En del innvandrere bærer med seg vonde og traumatiske erfaringer fra hjemlandet. Antakelig ligger andelen innvandrere som lider av posttraumatisk stress-syndrom, langt over andelen i den øvrige befolkningen. Men hvilke konsekvenser dette eventuelt har finner SSB-rapporten forbausende lite kunnskap om.

Hva er subjektiv livskvalitet?

Å forske på hvor gode liv folk har er komplisert.

Mye handler nemlig om å måle subjektiv livskvalitet. Det er ikke enkelt. Dermed kan også forskningsresultatene sprike en god del.

Sannsynligvis er det også en klar skjevhet i hvem forskerne klarer å få intervjuet blant innvandrere. Det skaper også problemer i arbeidet med å få et riktig resultat. For eksempel intervjuer forskerne ganske sikkert flere veltilpassede og velintegrerte personer, enn de snakker med folk som ikke er det.

Generelt er det altså stor fare for at man overvurderer livskvaliteten hos innvandrere i forskning som dette. Og at forskningen dermed undervurderer forskjellen mellom innvandrerne og majoritetsbefolkningen i livskvalitet.

Referanser:

Anders Barstad: «Innvandring, innvandrere og livskvalitet. En litteraturstudie», SSB-rapport, 2017/3. Rapporten.

Martin Hendriks: «The happiness of international migrants: A review of research findings», Migrations Studies, mars 2015. Artikkelen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.