Hvis befolkningsutviklingen fortsetter som forskerne spår, blir det flere ateister blant de eldre menneskene i verden.

I en ny studie tar forskerne utgangspunkt i tall for 2010 og forsøker å beregne hvordan bildet kommer til å se ut om 33 år. Norske Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet og internasjonale kolleger har samlet 2500 kilder fra 198 land, alt fra spørreundersøkelser til befolkningsregistre.

Verdens befolkning blir eldre, og dermed også tilhengerne av alle typer religioner. Flere steder er det få fødsler og med det et dårligere rekrutteringsgrunnlag for nye generasjoner troende. Det kan også tenkes at yngre generasjoner er mindre religiøse.

I 2050 vil noen av religionene ha flere eldre enn andre, hvis vi skal tro forskernes beregninger.

Kristne blir sakte eldre

Mens jøder i 2010 var den eldste gruppa, blir det buddhistene som er eldst i framtida. Like gamle blir de som ikke er registrert med noen religion. Medianalderen vil trolig øke fra 34 til 46 år for disse to gruppene.

Medianalderen regner forskerne ut slik: de tar alle aldrene på alle personene i en gruppe og finner det midterste tallet.

I Europa er det kristne og ikke-religiøse som får høyest medianalder, rundt 45 år.

På verdensbasis holder den kristne befolkningen seg likevel ganske ung, takket være mange unge kristne særlig i Afrika. Verdens kristne øker sin medianalder fra 29 til 35 år. I 2050 kommer de til å utgjøre rundt en femtedel av de eldre over 60 år, men vil fortsatt være i klart flertall i Europa.

Muslimer har den laveste medianalderen i verden, den lander trolig på 33 år etter å ha vært 23 år i 2010. I Europa er de litt eldre, omtrent 40 år.

Flere ateister på sykehjemmet

Ulik aldringstakt blant gruppene kan endre det religiøse landskapet.

Den mest åpenbare konsekvensen på lengre sikt er at religionen står i fare for å dø ut dersom den ikke klarer å rekruttere nye troende.

Men forskerne ser også for seg at det kan komme andre krav på sykehjemmet. De ikke-religiøse er en raskt voksende gruppe blant de eldre. I Europa blir det nesten en dobling av andelen ikke-troende blant de over 80 år, fra 11 til 20 prosent.

Religion og tro bør få en mer naturlig plass i eldreomsorgen, mener noen norske sykepleieforskere.

Men selv om flere har foreslått å ta det spirituelle inn i helsevesenet, kan stadig flere ikke-religiøse i eldreomsorgen tilsi en annen type pleie, ifølge Skirbekk og kollegene.

Muslimer er yngst

Muslimer får flest barn, mens buddhister og ateister i Asia føder færre. Det har betydning fordi barna ofte overtar foreldrenes livssyn.

Buddhistene og de ikke-religiøse får størst andel eldre. Hver tredje buddhist vil være over 60 år i 2050. Til sammenligning får muslimene bare halvparten så stor andel eldre, 16 prosent.

Det betyr ikke at buddhistene kommer til å utgjøre en større del av den eldre befolkningen. Tvert imot vil denne gruppa bli relativt sett mindre enn før fordi det blir stadig flere andre typer religiøse over 60 år.

Selv om muslimer er den gruppa som fortsetter å ha de yngste medlemmene, blir det samtidig flere eldre muslimer. Det er særlig i Asia at veksten kommer. Der forventer forskerne at 25 prosent av de eldre mellom 60 og 79 år vil være muslimer, mot 17 prosent i 2010. Mens andelen buddhister synker fra 17 til 12 prosent.

I Europa vil muslimene fortsatt utgjøre en liten gruppe av 60-79-åringene, selv om andelen øker fra 3 prosent i dag til 8 prosent i 2050.

Eldre er mindre populære

Når buddhistene blir eldre, kan det bety at trosretningen blir mindre populær, i hvert fall i USA der en undersøkelse tyder på at folk liker best sin egen religion.

Dessuten er de som svarte på undersøkelsen, mindre positivt innstilt til eldre mennesker enn yngre.

Dermed kan de upopulære religionene bli enda mer uglesett når tilhengerne blir gamle, tror forskerne.

Det religiøse hierarkiet er slik, ifølge amerikanerne: kristendom, jødedom, hinduisme og buddhisme, islam.

Referanse:

Vegard Skirbekk mfl: Religious Affiliation Among Older Age Groups Worldwide: Estimates for 2010 and Projections Until 2050. Journals of Gerontology: Social Sciences, 9. november 2016. Doi:10.1093/geronb/gbw144. Sammendrag.