Opsahl disputerte nylig på en avhandling om norsk innvandringshistorie før 1537.

Historien om Det tyske kontor i Bergen, nærmere bestemt på Bryggen, kjenner vi til. Ikke alle er klar over at de tyske kjøpmennene, hanseatene, også etablerte seg i Tønsberg og Oslo.

- I de to siste byene ble de imidlertid ikke sterke nok til å befeste stillingen på samme måte som i Bergen.

Myndigheten forsøkte å få kontroll

Opsahl er opptatt av forskjellen mellom Bergen på den ene siden, og Oslo og Tønsberg på den andre, og mener at tyskerne ikke klarte å gjennomføre på Østlandet det de klarte i Bergen.

- Det var en klar og uttalt politikk fra den tyske hansaens side at man skulle holde seg isolert fra det samfunnet, den byen man kom til. Det var forbudt å gifte seg med “innfødte”, og det var tyske lover og regler som skulle gjelde for medlemmene av hansaen.

- Dette klarte man å gjennomføre langt på vei i Bergen, sannsynligvis fordi den handelen de representerte var så viktig at det ga de tyske kjøpmennene en sterk posisjon overfor norske myndigheter, og fordi det tyske samfunnet i Bergen var så stort at det var vanskelig å reversere prosessen.

- I Tønsberg og Oslo, derimot, var det for det første færre tyske kjøpmenn, dernest hadde handelen mindre omfang. Derfor klarte hansaen aldri å etablere seg på samme måte her, og vi ser da også færre spor etter dem, sier Opsahl.

- Det var langt mer jevnbyrdighet mellom tyske og norske kjøpmenn her enn i Bergen. Dessuten forsvant de som definert gruppe tidligere enn i Bergen.

Tørrfisk for korn

- Handelen sjøveien med de fleste områdene rundt Nordsjøen og Østersjøen vokste kraftig fra 1000-tallet og fram mot 1300, og de tyske hansabyene kom til å dominere handelen med Norge, forteller Opsahl.

- Ordet hansa ble opprinnelig brukt om organiserte fellesskap av tyske kjøpmenn i utlandet som forhandlet seg fram til og vernet sine privilegier i de byene der de slo seg ned.

- Det var først og fremst korn, men også godt øl de tyske kjøpmennene hadde å tilby, og fordi de var så godt organiserte, var de nyttige i eksporten av tørrfisk.

- De bidro sterkt til å utvide markedene for tørrfisken, og denne eksporten betydde mye for hele Kyst-Norge. For Bergen som by var den helt avgjørende.

- Myndighetene forsøkte å svekke den tyske kolonien, blant annet ved å forsøke å forby overvintring, eller vintersitting, for tyske kjøpmenn. Men, den gang som nå - det var makta som rådde, og myndighetene greide ikke å hindre vintersittingen.

Det ble barn av det

- Samkvemet mellom de tyske kjøpmennene og deres folk, og den norske befolkningen var likevel sammensatt, forteller Opsahl.

- Tyskerne hevdet sin rett til å bestemme selv, mens norske myndigheter forsøkte å dem til å underkaste seg norsk lov.

- At tyskerne på bryggen i Bergen i 1477 kunne opptre som om norske øvrighetspersoner selv om de var på besøk hos dem og ikke omvendt, vitner om styrken og arrogansen i den tyske kolonien.

Men samtidig var det selvfølgelig en utstrakt gjensidig kontakt mellom tyskere og nordmenn, selv i Bergen: Byen kunne på 1300-tallet ha om lag 7.000 innbyggere i seilesesongen, og av disse var det mellom to og tre tusen tyskere!

- Og det ser ut til å ha vært forholdsvis vanlig at tyske kjøpmenn fikk barn med norske kvinner. Dette kan vi blant annet se av bevarte testamenter fra hanseatiske kjøpmenn.

- I flere slike testamenter omtales mannens barn i for eksempel Lübeck, og hans barn i Bergen på lik linje, avslutter Opsahl.