Hvordan kan innvandring komme til å virke for utviklingen i det norske arbeidsmarkedet?

En ny rapport forsøker å gi svar på dette ved å gjennomgå den internasjonale forskningslitteraturen som handler om effekter av innvandring på lønns- og sysselsettingsutviklingen i mottakerlandene.

- Det har vært lite forskning på disse spørsmålene i Norge, men det eksisterer mange studier i andre land med mye innvandring, som Nord-Amerika, Israel og land i Europa, forteller Marianne Røed (bildet).

Sammen med kollega Pål Schøne ved Institutt for samfunnsforskning, har hun oppsummert resultatet fra denne forskningen.

- Formålet har vært å undersøke om denne litteraturen kan bidra til en større forståelse av hvordan innvandring har virket og kan komme til å virke i det norske arbeidsmarkedet, sier Røed.

Kontroversielt spørsmål

Med bakgrunn i økonomisk teori og empirisk analyse har forskerne drøftet hvordan økt tilstrømning av arbeidskraft fra utlandet virker på lønns- og sysselsettingsutviklingen både i hele arbeidsmarkedet og mellom forskjellige grupper.

Det er altså den økonomiske velferden til den opprinnelige befolkningen i mottakerlandene som står i fokus for analysene.

Inntil for få år siden var forskerne i hovedsak enige om innvandring har liten eller ingen negativ effekt på den gjennomsnittlige lønns- og sysselsettingsutviklingen.

Nyere studier basert på data og alternative metoder fra USA, Canada og Mexico har imidlertid vist klare negative effekter av innvandring i denne sammenhengen.

Studier som har benyttet liknende metoder på europeiske og israelske data, viser imidlertid ingen klar negativ sammenheng mellom innvandring og gjennomsnittslønn og sysselsettingsnivå.

- Alt i alt må retningen og størrelsen på den gjennomsnittlige lønns- og sysselsettingseffekten av innvandring sies å være et kontroversielt spørsmål blant forskere som arbeider med dette temaet, konkluderer Røed og Schøne.

Hvem taper, og hvem vinner?

Hva skjer så med lønn og sysselsetting for forskjellige grupper i arbeidsmarkedet som følge av innvandring?

- Når det gjelder effektene på relative lønns- og sysselsettingsforhold mellom grupper i mottakerlandenes arbeidsmarkeder, for eksempel etter utdannings- og inntektsnivå, gir økonomisk teori et entydig resultat:

Gruppene som utsettes for økt konkurranse som en følge av innvandring blir relative taperne, mens grupper som har utfyllende kompetanse blir de relative vinnerne.

Det er imidlertid ikke entydig hvem som utfyller hverandre og hvem som konkurrerer, forklarer Røed.

Verst nederst i lønnsfordelingen

Studier fra USA og Europa tyder på at høyere innvandring til et land har en negativ påvirkning på lønns- og sysselsettingsutviklingen blant lavt utdannede og for arbeidstakere nederst i lønnsfordelingen.

- Relativt nyankomne innvandrere har en tendens til å bli yrkesmessig degradert i den forstand at de er formelt overkvalifisert for de jobbene de får, sier Schøne.

Disse har også lavere lønnsmessig avkastning av sin utdanning enn arbeidstakere fra den opprinnelige befolkningen.

- Derfor konkurrerer de mer med arbeidstakerne som befinner seg i bunnen av arbeidsmarkedet, sier Schøne.

Noen studier tyder på at innvandrere og innfødte med samme formelle kompetanse utfyller hverandre i produksjonsprosessen.

De er dermed i mindre grad konkurrenter i arbeidsmarkedet enn arbeidstakere fra den opprinnelige befolkningen som befinner seg i samme kompetansegruppe.

Positive effekter

En hypotese er at nyankomne innvandrere har en tendens til å gå inn i bunnen av «sine egne» arbeidsmarkeder, for eksempel som faglærte bygningsarbeidere. Der overtar de rutinepregete og relativt enkle oppgaver fra de innfødte arbeidstakerne.

Disse får da mer tid til å ta seg av mer kompliserte og kommunikasjonspregete oppgaver, for eksempel knyttet til samordning av oppgavene på byggeplassen og kontakten med ledelsen.

- Når slike prosesser gjør seg gjeldende, kan økt innvandring få en positiv effekt på lønns- og sysselsettingsnivået i de markedene som blir berørt, sier Røed og Schøne.

Hva med det norske arbeidsmarkedet?

Belønningsstrukturen i Norge virker mest tiltrekkende på lavt utdannet arbeidskraft i andre land. Norske studier tyder også på at innvandrere fra ikke-vestlige land blir yrkesmessig degradert i forhold til sitt utdanningsnivå i det norske arbeidsmarkedet.

- Det er de lavt kvalifiserte i den opprinnelige befolkningen som i størst grad blir utsatt for økt konkurranse når innvandringen til det norske arbeidsmarkedet går opp.

- Dette til tross for at mange av disse innvandrergruppene er registrert med et relativt høyt utdanningsnivå, konkluderer Røed og Schøne.