Farlig fristelse: For mennesker med cøliaki gir helt vanlige brødskiver betennelse i tarmen.

Virus ga cøliaki hos mus

Vanlige virus gjorde at musene ikke lenger tålte glutenholdig mat.

18.4 2017 04:00

Cøliaki er en autoimmun sykdom som gjør at kroppen reagerer på gluten – et protein som finnes i hvete, rug og bygg. Når en med cøliaki spiser gluten, lager immunsystemet en alvorlig betennelse i tarmveggen i tynntarmen.

Cøliaki er arvelig. Men mange med cøliaki-gener blir aldri syke. Det må altså være noe i miljøet som er med på å utløse sykdommen. Men hva?

Tidligere forskning har antydet at ditt første møte med gluten kan ha noe å si. I 2012 viste for eksempel en svensk studie at risikoen for cøliaki var mindre hos barn som fikk gluten tidlig, mens de ennå ble ammet. Andre studier har imidlertid ikke funnet noen slik effekt

Og nå peker altså en ny studie mot en annen mulig faktor:

Virus.

Harmløst virus

Romain Bouziat fra University of Chicago og kollegaene hans har undersøkt to typer reovirus. Vi vet at disse virusene ofte infiserer både mennesker og mus, men stort sett er relativt harmløse.

Da forskerne infiserte mus med de to virusene, skjedde imidlertid noe med dyras immunsystemer. Det ene viruset ga bare en normal immunreaksjon hus musene. Men det andre gjorde mer.

Det gjorde at musene begynte å reagere på gluten, på samme måte som hos mennesker med cøliaki.

Dette viser at ellers harmløse virus kan sette i gang immunreaksjoner som leder til cøliaki hos mus, ifølge forskerne.

De mener det også finnes visse tegn som peker mot at lignende infeksjoner kan ha en betydning i folk.

Hadde flere antistoffer mot reovirus

Forskerne sammenlignet for eksempel blodprøver fra mennesker med cøliaki med friske folk. Det viste seg at de med cøliaki ofte hadde mye høyere nivåer av antistoffer mot nettopp reovirus enn de friske.

Professor Ludvig M. Sollid forsker selv på cøliaki, men har ikke vært med på denne studien. Han mener det er interessante resultater.

– Det er en fin studie. Den viser at en immunrespons mot én ting kan slå over på noe annet. At en viss virusinfeksjon øker risikoen for en farlig immunreaksjon mot gluten, sier han.

Sollid advarer imidlertid mot å trekke konklusjoner for mennesker ut fra undersøkelsen.

Rotavirus koblet til cøliaki-risiko

Det er langt fra å vise en effekt av ett virus på én type mus, til å si noe om sykdom hos mennesker. Den nye studien kan heller ikke si om en slik effekt også gjelder andre virus.

Det finnes likevel noen hint i den retningen, forteller Sollid.

En studie fra Sverige har for eksempel gitt holdepunkter for at infeksjoner generelt kan se ut til å spille en rolle for risikoen for å utvikle cøliaki.

Og nylig kom resultatene av en studie som hadde fulgt over 6000 barn med gener som disponerer for cøliaki. Forskerne sammenlignet opplysningene om barna som virkelig utviklet cøliaki, med informasjonen om barna som ikke fikk sykdommen.

Siden barna i undersøkelsen kom fra ulike land, var det en del naturlige forskjeller mellom dem. For eksempel i vaksineprogrammene de hadde fulgt. Noen barn hadde blitt vaksinert mot det tøffe omgangssykeviruset rotavirus. Andre ikke.

– Det viste seg at de som hadde fått vaksinen hadde mindre risiko for å utvikle cøliaki, sier Sollid.

Han mener likevel det er alt for tidlig å gi noen anbefalinger for folk.

– Studien i Science kunne ikke finne holdepunkter for at rotavirus er involvert på samme måte som reovirus - så vi har fortsatt mye å lære, sier professoren.

Vaksiner

Bouziat og forskerne bak den nye studien spekulerer på om vaksiner kanskje kan være med på å forebygge cøliaki i framtida. Kanskje også andre autoimmune sykdommer, som diabetes type 1.

Det er Sollid til dels enig i.

– Jeg tviler vel på om vi kommer til å vaksinere alle mot reovirus for å unngå cøliaki. Men at vaksinasjoner kan bli en del av strategien, der er svaret ja.

Referanse: 

Romain Bouziat m.fl., Reovirus infection triggers inflammatory responses to dietary antigens and development of celiac disease, Science, april 2017. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.