Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer
Mongolsk gaselle fanget i et gjerde på grensen mellom Mongolia og Russland.

Dyr hekter seg fast i grensegjerder

Gjerdene som bygges for å hindre terrorister, flyktninger og narkotikasmuglere i å krysse grensene i Øst-Europa og Sentral-Asia gjør at dyr hekter seg fast i piggtråd og stenges ute fra leveområdene sine.

14.7 2016 04:00

Mellom 25 000 og 30 000 kilometer med nettinggjerder og murer omkranser grensene til mange land i Øst-Europa og Sentral-Asia, og det bygges stadig flere.

Gjerdene dreper mange dyr i områdene. Dyrene hekter seg fast i piggtrådene, og gjerdene himndrer arter som er på vandring mellom beiteområder. På sikt kan det gi mindre levedyktige dyrebestander.

Alvorlig for dyrelivet


Hjort fanget i gjerde på grensen mellom Slovenia og Kroatia. (Foto: Dejan Kaps) 

De oppsiktsvekkende resultatene ble nylig presentert i en studie fra en gruppe internasjonale forskere ledet av seniorforsker John Linnell ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Forskningen viser at bygging og forsterking av grensegjerder mellom land i Europa og Asia er alvorlig også for dyrelivet i områdene. Mange bestander blir oppstykket og mindre levedyktige. Det gjør det vanskelig å fortsette med dagens forvaltningsstrategier, der samarbeid mellom land om forvaltning av dyrearter uavhengig av landegrenser har stått i fokus, sier Linell.

Barrierer for både mennesker og dyr

En dramatisk endring i sikkerhetssituasjonen for mange land har ført til at de bygger nye grensegjerder for å hindre en strøm av terrorister, narkotikasmuglere, fremmede hærstyrker og flyktninger. Eksisterende gjerder blir også styrket. Resultatet er forsterkede grenser som er like vanskelig å krysse for dyr som for mennesker.

Gjerdene danner en stor barriere for dyrelivet, spesielt for store, planteetende trekkdyr som saiganantilope, mongolsk gasell, asiatiske villesel og hjort, i tillegg til store rovdyr som brunbjørn, leoparder, snøleoparder og gaupe.

Dyr kan dø av sult

– Det finnes eksempler på individer som dør etter å ha satt seg fast i gjerder når de prøver å krysse dem. Et langt mer alvorlig problem oppstår imidlertid når gjerdene bryter opp vandringene til dyr som trekker til viktige leveområder på ulike årstider, eller som prøver å unnslippe uforutsigbart vintervær. I de verste tilfellene kan dette føre til at en stor mengde dyr dør av sult. Det fører i beste fall kun til en oppstykking av populasjoner og en reduksjon i deres langsiktige levedyktighet, sier Linnell.

Har laget oversikt over gjerder

Tematikken er også tidligere omtalt i noen studier, men ingen har laget en oversikt over problemet før nå.

En gruppe med 18 forskere fra institusjoner i ti land har samlet erfaringer og vurdert forskjellige kilder med oppdelte, men offentlig tilgjengelige data for å lage en oppdatert oversikt over grensegjerder i Europa, Kaukasus og Sentral-Asia.

Hovedfunnet er at mellom 25 000 og 30 000 kilometer av gjerder omringer landene i regionen og at det blir stadig flere. Selv om det ikke er tatt med i denne studien, er lignende gjerder enda mer utbredt mellom land i Midtøsten. 


Kart som viser gjerdene som er underøkt. (Illustrasjon: NINA)

Må samarbeide om tiltak

Men det finnes tiltak som kan gjøre det lettere for dyra. Det er for eksempel mulig å åpne noen gjerder i sesonger når flokker med trekkdyr trenger å passere dem. Det er også mulig å la noen strategiske deler av gjerdene være åpne og i stedet sette i verk andre sikkerhetstiltak for å overvåke disse åpningene. Det finnes også gjerder med et design som bidrar til å redusere risikoen for at dyr setter seg fast, og som til og med kan tillate at noen arter passerer.

– For at disse tiltakene kan bli satt i verk, må miljøforvaltere og grensemyndigheter sette seg sammen og finne fram til utforminger av gjerder og lokaliteter som minimerer uønskete miljøkonsekvenser, sier Linnell.

Han fremhever at det også er behov for en større offentlig debatt rundt bruk av grensegjerder. Dette mener han vil sikre at vedtak om bygging av gjerder gjøres ved å veie kostnader og fordeler opp mot andre alternativer.

Referanse:
Linnell, J.D.C., mfl. Border security fencing and wildlife: the end of the transboundary paradigm in Eurasia? - PLoS Biology, juni 2016

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse