Hormonell tillit

Velværehormonet oxytocin går i taket når noen stoler på oss, mener forskere fra USA. Eller er det omvendt?
27.11 2003 07:00

Forskere har tidligere i høst meldt at tillit avler tillit, og at vi mennesker stoler mer på folk som er ærlige.

På det årlige møtet for Society for Neuroscience forrige uke, la forskere fra Claremont Graduate University i California fram resultater som viser at tillit kan være knyttet opp mot hormonet oxytocin.

- Resultatene er interessante, men vanskelig å håndtere da de ikke er publisert ennå, sier professor Kristian Gundersen ved avdelingen for generell fysiologi på Universitetet i Oslo.

Generelt velværehormon

Oxytocin er et hormon som er med på å styre en rekke nødvendige prosesser i kroppen.


 

For pattedyr med to X-kromosomer er det med på å sette i gang sammentrekninger i livmoren ved fødsel, og det er det hormonet som får de glatte muskelcellene i brystene til å trekke seg sammen sånn at melk kommer ut ved amming.

- Men det kan også ha andre oppgaver, og noen kaller det et velværehormon. Hos dyr har oxytocin betydning for partnerdannelse og bindingen mellom mor og avkom. Vi vet mindre om rollen hos mennesket, men det spiller trolig en rolle også under seksuelt forspill, og for kvinners orgasme, sier Gundersen.

Penger og tillit

De amerikanske forskerne har funnet den mulige linken mellom tillit og oxytocin ved å sette opp et forsøk der menneskers ærlighet i forhold til ukjente og penger ble satt på prøve.


 

Tilfeldige folk ble rekruttert mot at de ble betalt ti dollar for å møte opp i et datalaboratorium. Her ble de plassert ved en PC, og de fikk beskjed om at ett eller annet sted i rommet hadde de en makker.

Den ene halvparten av parene fikk så muligheten til å sende av gårde penger fra oppmøtebetalingen på ti dollar til makkeren, og det de sendte av gårde ville bli tredoblet.

Dermed var det makkerens tur til å avgjøre om han eller hun ville sende penger tilbake igjen, og her kommer tilliten inn i bildet: Noen har sendt deg fem dollar, de pengene har blitt tredoblet og du har ti dollar fra før av. Ergo har du 25 dollar som du ikke hadde før du kom. Hva gjør du?

Etter at valget var tatt ble de forsøkspersonene tappet for litt blod, og oxytocin-nivået ble målt.

Sosiale bånd

Hypotesen til forskerne var at parene ville danne midlertidige sosiale bånd ved at de sammen kunne tjene en del penger på å sende penger til hverandre.

De som viste tillit ved å sende over mye penger, oppnådde høy tillit av den ukjente makkeren som sendte penger tilbake igjen.

I alt sendte 54 prosent av makkerne tilbake penger, og forskerne fant at de som sendte over og fikk tilbake flest penger hadde høyest nivå av oxytocin i blodet.


 

- Dess sterkere signal på tillit, dess mer øker oxytocinnivået og dess mer troverdige er mennesker, konkluderte stipendiat Paul Zak som har ledet forsøket.

Forskeren fant også at kvinner med eggløsning var mindre troverdige enn andre. Forskeren tolket dette i forhold til at kvinner som er i ferd med å bli, eller er, gravide må være mer selektive med å tolke sosiale signaler og trenger mer ressurser enn andre kvinner.

Høna eller egget?

Gundersen setter imidlertid spørsmålstegn ved avlesningen av oxytocinnivået i blodet til forsøkspersonene. Grunnen er at oxytocin er et peptidhormon.

Peptidhormoner kjennetegnes ved at de ikke kan gå inn i celler og påvirke direkte, men at de binder seg til reseptorer eller mottakere på utsiden av cellemembranen.


 

Responsen på peptidhormoner er derfor like avhengig av antall reseptorer som av nivået av oxytocin avlest i blodprøver.

- Oxytocin krysser ikke blodhjernebarrieren. Det er dermed mer sannsynlig at det er hjernen som får nivået av oxytocin til å øke enn at hjernen påvirkes av hormonet i blodet. På samme måte som du ikke vil oppnå en effekt av oxytocin på hjernen ved å sprøyte det inn i blodet på et menneske, sier Gundersen.

Han mener derfor det kan være mer sannsynlig at en sinnstilstand vil påvirke hormonnivået, enn at oxytocin vil påvirke sinnstilstanden.

Men hva kom egentlig først; høna eller egget?

Lenker:

Nature: Trust begets hormone
The Society for Neuroscience
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Dagens praksis med innhenting av digitale bevis kan gripe inn i privatlivet ditt og være i strid med grunnloven.

Universitetet i Bergen

Pengane dine, din personlege informasjon og vårt sosiale liv er avhengige av at algoritmane og tryggleiken til firma og institusjonar virkar slik dei skal. Men kan vi stole på dei?

Universitetet i Oslo

Forskere har nå sikrere kunnskap om hvordan gravide kvinner kan bruke medisin på en trygg måte.

Siste fra forskningsmiljøene

Nord universitet

Elevene tør å improvisere med musikk og bevegelser når de får bruke et musikkspråk som kalles Soundpainting, viser ny musikkforskning.

Universitetet i Oslo

Siden 1990-tallet har norske forskere testet barn født av mødre som ruser seg. Disse barna har store behov, som myndighetene ikke har et godt nok tilbud til, mener forskerne bak studien.  

Norges Handelshøyskole

Inntektsforskjellene øker også i Norge. Forskere har testet ut hva det gjør med holdningene våre.

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Spør en forsker:

Noen påstår at de ikke får sove etter å ha drukket kaffe så tidlig som klokken tolv på formiddagen. Kan koffein virkelig virke så lenge i kroppen eller sitter det i hodet?