Hjertesyke Tore på tredemølla. (Foto: Bjørn Steinar Gundersen, NRK)

Hardtrener syke hjerter

Hjertesyke Tore tar hardt i på tredemølla. Om få timer skal han legge seg på operasjonsbordet.

I samarbeid med NRK

 

Han går med raske skritt i bratt motbakke på mølla. Pusten er tung, svetten renner, og kroppen og hodet er koblet til måleinstrumenter. Vaktsomme blikk følger nøye med på dataskjermene. Hjertet skal settes i alarmberedskap. En alarmberedskap som skal gjøre det bedre i stand til å bli stoppet.

Nitroglyserin med på fjelltur

Tore Vifstad er en ivrig friluftsmann. Turer i fjellet, både med kona og alene, er favoritten til den 62 år gamle nordtrønderen. Den pensjonerte brannmannen framstår på alle måter som en sprek mann.

Men på fjellturene det siste halvåret har han ikke bare hatt med mat og drikke i sekken. I lomma har han også hatt et glass med nitroglyserin. Hjertemedisin. Noen av årene i hjertet hans har vært tette. Angina Pectoris.

– Jeg gikk på tur med nitroglyserin i lomma. Det kunne ha utviklet seg til et hjerteinfarkt, og det kunne ha skjedd mens jeg var alene på fjellet. Det er jo litt skummelt.

Tilstanden Angina Pectoris betyr smerter i brystet. Smertene kan også oppstå i skuldre og rygg når hjertet ikke får nok blod og oksygen, gjerne i sammenheng med fysisk anstrengelse. Tilstanden kan behandles, men operasjonen kan i seg selv gi skader.

Tore er en av cirka 20 pasienter som har vært med på et forskningsprosjekt på St. Olavs Hospital i Trondheim med mål om å gjøre slike operasjoner sikrere og bedre.

I slutten av november 2015 var det Tore sin tur til å få fikset hjertet sitt.

Tores blir overvåket mens han presser seg på tredemølla. (Foto: Bjørn Steinar Gundersen, NRK)

– Jeg var litt spent, jeg var det.

Tore møter opp på sykehuset 24 timer før han skal opereres. Med joggesko. Hans bidrag til forskningen er ei hard treningsøkt. Nettopp det som ofte gir smerter. Og det bare timer før han skal under kniven.

– Det kjentes litt rart, men jeg tar jo gjerne ei treningsøkt.

Gode resultater i rotteforsøk

Det er kanskje ikke i relativt hard fysisk aktivitet på tredemølle du så for deg hjertepasienter rett før de skal på operasjonsbordet, men det er nettopp dette forskerne har prøvd ut ved St. Olavs Hospital.

Hjertesykdom er den vanligste dødsårsaken i Norge. Nesten 6000 mennesker døde av hjerte/kar-sykdommer i fjor.

Heldigvis kan mange hjertesyke få hjelp. Angina Pectoris er et symptom på at hjertemuskelen ikke får nok blod og oksygen. Det kan være en forløper til infarkt.

Løsningen er at kirurgene åpner brystet ditt, kobler deg på en maskin, stopper hjertet en periode og syr på nye årer som gir blod nok til kroppens viktigste muskel. Men å stoppe hjertet en periode kan føre til andre skader.

Lege Katrine Hordnes Slagsvold leder forskningsprosjektet der hjertepasienter settes på hardtrening før operasjon. (Foto: Roger Myren, NRK)

– Vi ser at cellene i hjertet kan få små skader, selv om vi passer på det godt mens det er stanset, sier Katrine Hordnes Slagsvold, som står bak forskningsprosjektet.

I prosjektet prøver man å finne metoder som kan minske skadene på et hjerte som er stoppet under en operasjon. Metoden de prøver er hard trening.

– Vi ønsker å se om vi kan få selve kraftverket i cellene, mitokondriene, til å fortsette å bruke energi fra oksygen også mens hjertet er stoppet. Det prøver vi å gjøre ved å sette hjertet i alarmberedskap på forhånd, forteller Katrine Hordnes Slagsvold.

Liknende studier har vært gjort på rotter. Hos rottene har man framprovosert hjertets alarmberedskap gjennom en tilstand som kalles iskemi. Da stenger man av blodtilførselen i deler av kroppen. Hjertet reagerer også da med å slå på alarmen. Når cellene er satt i alarmberedskap er håpet at de skal utnytte oksygenet bedre.

Rottestudiene har vist lovende resultater.

Et rottehjerte studeres for å se om hardtrening gjør det bedre i stand til å stoppes. (Foto: Roger Myren, NRK)

Treningsøkta skal erstatte iskemi og skal forhåpentlig gi samme effekt. Det er første gang man prøver slike ting på mennesker.

Presser hardt på mølla

På tredemølla jobber Tore hardt. Seks kilometer i timen i elleve graders motbakke kjennes.

– Jeg har ikke smerter i brystet, men i nakke og rygg. Det er også symptom på angina.

Hele treningsøkta overvåkes nøye av lege. Ingen sjanser blir tatt med hjertet til Tore, men det presses hardt. Like før økta er ferdig, stopper legene Tore. De ser tegn på at hjertet hans ikke får nok blod. Jobben er uansett gjort. Hjertet er presset hardt nok.

Under 24 timer etter ligger Tore på operasjonsbordet.

Hjertet stoppes

– Nå stopper vi hjertet!

Kirurg Alexander Wahba har hendene nede i en kropp. Hele brystkassen er et gapende hull. Der nede slår hjertet - ennå. Så er det stopp.

Hjertet kommer til å stå stille i en liten time. En hjerte/lungemaskin har tatt over jobben med å transportere oksygen rundt i kroppen. Hele innsiden av låret til Tore er også skåret opp. I løpet av operasjonen skal kirurgen hente blodårer derfra og flytte dem til hjertet. En såkalt bypass.

Kirurg Alexander Wahba leder bypassoperasjonen på St.Olavs Hospital. (Foto: Roger Myren, NRK)

Forskerne har sammenliknet nytrente pasienter med pasienter som ikke har trent før operasjon og sett på hvordan hjertecellene klarer å utnytte oksygenet i timene hjertet er stoppet.

Under operasjonen tar Wahba ut to små biter av hjertet. En tidlig i operasjonen, og en like før hjertet startes igjen. Prøvene blir sammenliknet med tilsvarende prøver hos pasienter som ikke har vært gjennom tilsvarende treningsøkt som Tore før operasjonen.

I denne fryseren på St. Olavs Hospital ligger hundrevis av vevsprøver fra menneskehjerter. (Foto: Roger Myren, NRK)

– Vi ser at hos pasienter vi ikke har trent, faller O2-utnyttelsen med 28 prosent fra begynnelsen til slutten av operasjonen, sier Katrine Hordnes Slagsvold.

Hos de som nettopp har fått en dose trening, klarer hjertecellene å holde O2-utnyttelsen på samme nivå gjennom hele operasjonen. Det gir beskyttelse mot små skader som kan oppstå.

Kan forandre prosedyrer

Operasjonen nærmer seg slutten.

– Nå skal vi bare starte hjertet igjen, sier Alexander Wahba.

Rundt 45 minutter etter at det ble stoppet, begynner hjertet å slå igjen.

Tore er heldig. Selv om forskerne ennå ikke har konkludert, ser det ut som om det å stresse hjertet gjennom trening rett før en operasjon er lurt.

Nøyaktig fire uker etter er han i gang på tredemølle igjen hjemme på Stjørdal. Med nypreparert hjerte skal formen spisses.

– Smertene er borte. Jeg har gått cirka en mil ute hver dag nå etter operasjonen. Det kjennes bra, sier Tore fornøyd.

– Jeg føler det er positivt å ha vært med på et prosjekt som kan bidra til at andre pasienter får bedre behandling.

Innsatsen hans på tredemølla kan være med på å forandre prosedyrene for hvordan man forbereder en operasjon hvor hjertet skal være stoppet i kortere eller lengre tid.

Så skulle du havne i en situasjon hvor du trenger en hjerteoperasjon, ta med treningstøy!

Powered by Labrador CMS