Når du setter en ny personlig rekord, får du en skikkelig god følelse. Da er det kroppens egne rusmidler som har gitt deg et løft.

Rusa på kroppens egne stoffer

Du trenger ikke å bruke hasj, alkohol eller andre kjemikalier for å få et kick eller en følelse av velbehag. Kroppen har selv en rekke rusmidler på lager.

30.5 2007 05:00

Du har sikkert opplevd den gode følelsen etter å ha satt ny personlig rekord på 60-meter’n, eller det store pirrende smilet som fyller deg under en forelskelse, eller det kicket du fikk da du lekte Aamot i slalombakken og kjørte helt på grensen av hva du torde? Da er det kroppens egne rusmidler som har gitt deg et løft.

– Vi er fra naturens side utstyrt med innebygde, rusfremkallende stoffer, som frigjøres og blir virksomme ved visse aktiviteter og inntrykk. Da starter visse kjemiske aktiviteter i hjernen, og spesielt i hjernens lystsenter, sier sosiolog Knut T. Reinås ved Klinikk for rus og avhengighet, Aker Universitetssykehus.

Rus som belønning

«Rus» kan både være velbehag over tid og de mer intense øyeblikkene, fra lett oppstemthet til ekstase. Man vet ikke alt om hvordan disse følelsene oppstår, men frigjøring av stoffet dopamin i hjernens lystsenter spiller en viktig rolle. I dette lystsenteret, nucleus accumbens, finnes det millioner av nerveceller (nevroner) som kan ta i mot stoffet dopamin.

– Dopaminets virkning på disse nevronene gir en følelse av belønning, og i tillegg en motivasjon til å fortsette eller gjenta opplevelsen, sier Reinås. Motivasjonen til å gjenta er avhengig av styrken på den opplevelsen man har hatt.

– For at menneskearten skal overleve, spiller belønning i form av frigjøring av dopamin en viktig rolle. Spising, sex, barneomsorg og jakt på nye oppdagelser, er eksempler på aktiviteter som frigjør dopamin i hjernen. Vi får belønning og motivasjon til å gjenta opplevelsen, sier han og inviterer oss med på en “guided tour” gjennom de viktigste «naturlige rusmidlene».

Sterkere enn kokain

Stoffet dopamin er en signalsubstans, det vil si et stoff som overfører kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen, og det dannes naturlig i hjernen. Stoffet er viktig for hjernens belønnings- og motivasjonssystem, og spiller en rolle i forhold til avhengighet. Belønningssenteret stimuleres av signalstoffet dopamin. Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære.

– Dopamin utskilles i hjernen og er knyttet til følelsen av behag og tilfredshet, ved at det forsterker intensiteten av nerveimpulsene. Ved rusopplevelser er det dopaminet som er det viktigste signalstoffet, sier Reinås.

Han peker på at dataspill eller pengespill også kan øke hjernens mengde av dopamin. Stoffet er en slags naturlig stimulans som holder hjernen aktiv. Hjerneforskere ved Århus universitet fant at dopaminnivået stiger tre ganger så mye når man spiller voldelige dataspill som når man tar en gatedose med kokain, forteller Reinås.

– Det forteller noe om dopaminets rolle som ett av de stoffene hjernen benytter for å overføre signaler til belønningssystemet i hjernen. Hvis vi får oppfylt våre behov, kvitterer hjernen med en følelse av ro og avslappet tilstand. Den biokjemiske sammenhengen er at dopamin blir frigjort, noe som igjen påvirker nervecellene i belønningssystemet til å gi en følelse av velbehag.

Humørsvingeren

Serotonin er et hormon som også fungerer som signalsubstans i mange nervebaner, blant annet de som har å gjøre med sinnsstemning, velvære, uro og angst, søvn og våkenhet, metthet og sultfølelse, smerteopplevelse og impulskontroll.

– Serotonin har evne til å stimulere humøret i positiv retning. Stoffet tar del i hjernens humørskiftninger og frigjøres ved glede, lidenskap og muligens også ved seksuell lyst, sier Reinås.

Stoffet har også et visst avhengighetspotensial. Det antas at for eksempel bruk av rusgiften ecstasy frigjør serotonin, som bidrar rusfølelse, men at mange tidligere ecstasybrukere over tid mister noe av evnen til å produsere serotonin, og derfor blir depressive og nedfor.

– Serotoninfrigjøring gjennom normale, lystbetonte aktiviteter, uten inntak av ekstra kjemiske stoffer, vil imidlertid kunne bidra til en naturlig rus, uten fare for å skade serotoninproduksjonen i hjernen, sier Reinås.

Kroppens morfin

Naturen har utstyrt oss med en type naturlige, smertestillende stoffer, endorfiner, som dannes i hjernen, og som frigjøres ved behov, for eksempel ved fysiske anstrengelser eller ved skader. De kalles gjerne «kroppens eget morfin». Smerteopplevelsen minker når endorfinene bindes til egne reseptorer i hjernen. Flere smertestillende stoffer som tilføres utenfra, for eksempel morfin, bindes til de samme reseptorene.

– Ved for eksempel jogging over lengre distanser eller spinning i helsestudio har mange gjort den erfaring at ulysten forsvinner, til fordel for en velværefølelse som henger sammen med og skriver seg fra den fysiske aktiviteten. Da er det endorfinene som frigjøres og binder seg til reseptorene sine.

Sjokoladekick

Når man er forelsket produserer hjernen store mengder phenylethylamin (PEA), et sentralstimulerende stoff som bidrar til kjærlighetsrusen. Stoffet finnes også i små mengder i sjokolade.

Stoffet har en kjemisk oppbygning som minner litt om opiater, forteller Reinås.

– En metode for å dempe sjokoladetrangen hos folk som har fått smaken på PEA gjennom sjokoladespising, har vært å gi medikamenter som blokkerer de reseptorene dette stoffet i sjokoladen skulle ha virket på.

Kroppens cannabis

Anandamid og arachidonyl-glycerol er endogene stoffer, det vil si stoffer som kroppen selv produserer, og som prinsipielt har samme virkning som det rusframkallende stoffet i cannabis. Disse stoffene virker på spesielle reseptorer i hjernen, og de blir utkonkurrert dersom man for eksempel røyker hasj.


Kroppen produserer selv stoffer som kan gi samme rus som cannabis.

Anandamid har fått navnet fra sanskrit der «ananda» betyr «lykketilstand», og bidrar til mange av de lykkerustilstandene vi mennesker opplever. Forbindelsen spiller også en rolle i forbindelse med smerte, depresjon, appetitt, hukommelse og fruktbarhet, og dette kaster også lys over enkelte cannabinoiders (stoff fra cannabisplanten) smertestillende effekt.

Stresskick

Adrenalin er et naturlig stresshormon som dannes når sentralnervesystemet stimuleres. Det produseres naturlig i binyrene i kroppen, men kan også framstilles i laboratorier. Adrenalin tilhører katekolaminene, et utvalg stoffer som kan brukes av nervesystemet til enten å senke eller øke hastigheten til forskjellige kroppsfunksjoner, eller til å få ulike muskler til å trekke seg sammen eller slappe av. Det kontrollerer funksjoner som hjerterytme, sammentrekning av pupillene og utskillelse av svette og spytt.

Adrenalin utløses ved angst, trening eller redsel/frykt og skaper en «fight or flight»-reaksjon. I tillegg til adrenalin, blir et annet nokså likt hormon, også utløst fra binyrene, noradrenalin. Disse to hormonene arbeider sammen for å prøve å få kroppen til å bli mer oppmerksom og klar når mer energi og «ekstase» trengs.

Adrenalin bidrar til en god følelse når man for eksempel trener eller driver med ekstremsport, selv om det ikke akkurat kan kalles rusframkallende.

Forstyrres av rusgifter

Vi er tydeligvis født med behov for oppløftede sinnstilstander og de innebygde, naturlige rusmidlene hjelper oss til dette. Men kroppens rusmidler fungerer best uten kunstig påvirkning av eksterne kjemikalier, mener Reinås, som også er leder i for Forbundet Mot Rusgift.

– Produksjonen av mange av de rusframkallende stoffene i kroppen kommer ofte ut av balanse eller blir forstyrret når vi tilfører kroppen eksterne rusframkallende stoffer som alkohol, cannabis eller heroin. Kroppens egen rusproduksjonen, som er positiv og skal bidra til individets selvoppholdelsesdrift og menneskeartens overlevelse, slår ved inntak av eksterne ruskjemikalier ofte over i avhengighet, og rusgiftsøkende atferd.

– Siden disse stoffene både forstyrrer den naturlige rusproduksjonen og i mange tilfeller virker skadelig for organismens fysiske og psykiske helse og sosiale egenskaper, kalles de kjemikalene som tilføres kroppen utenfra i rusframkallende hensikt, ofte rusgifter.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.