Språk er ikke det samme for begge kjønn. Ny forskning tyder faktisk på at hjernen til gutter og jenter jobber på helt ulik måte når den skal forstå skrift og tale.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskere har lenge ment at den gjennomsnittlige jenta har bedre evner til å skjønne språk enn den gjengse gutten. Men hvorfor, og hvordan?
Nå har amerikanske og israelske forskere for første gang skannet hjernene til gutter og jenter, for å lete etter biologiske forskjeller. Og de var ikke vanskelig å finne, skal vi tro resultatene fra Northwestern University og University of Haifa.
Mye tyder nemlig på at det er ulike deler av hjernen som sørger for forståelsen hos de to kjønnene.
Ulike sentre i sving
Forskerne huket inn 31 jenter og 31 gutter i alderen 9 til 15 år, og gav dem både lytteoppgaver og leseoppgaver. Samtidig brukte de functional magnetic resonance imaging (fMRI) til å se hva som foregikk inni hodene til prøveklutene.
Det viste seg at begge typer oppgaver fort økte aktiviteten i jentenes språksenter - en del av hjernen som jobber med abstrakt tenkning igjennom språk. Og jo mer aktivitet det var i senteret til ei gitt jente, jo bedre klarte hun testen.
Men da forskerne kikket inn i hodene til gutta, fikk de en aldri så liten overraskelse.
Her var aktiviteten i språksenteret vesentlig lavere enn hos jentene. Dessuten så det slett ikke ut til at virksomheten i senteret var avgjørende for hvor godt gutta gjorde oppgaven.
I stedet virket det som om resultatene avhang av hvor hardt sansesentrene i hjernen jobbet. Gutter som hadde stor aktivitet i synssentrene under leseoppgavene, gjorde det bra på disse testene. Mens de som hadde høy virksomhet i hørselsentrene, klarte lytteoppgavene godt.
Kan forklare ulikheter
- Én mulighet er at gutter har en eller annen form for flaskehals i behandlinga av sanseinntrykk som kan stoppe visuell eller auditiv informasjon og hindre den i å bli matet inn i hjernens språksenter, spekulerer Douglas D. Burman fra Northwestern University.
I så fall kan dette forandre seg med alderen.
Men dersom hjernen fungerer like forskjellig også hos voksne menn og damer, kan dette kanskje forklare hvorfor kvinnene oftere opererer med sammenhenger og abstrakte framstillinger, tror forskerne.
Ei dame vil for eksempel si: For å komme til banken må du ta til venstre ned hovedgata. Gå et kvartal nedover - forbi apoteket - før du svinger til høyre der du har blomsterbutikken på hjørnet og en liten kafé tvers over gata.
En veieskrivelse med så mye ekstrainformasjon vil kanskje være godt egnet for kvinner, mens tilleggsbeskrivelsene bare kan virke distraherende for menn, tror forskerne.
Ulik undervisning?
Vi må åpenbart forske mer på feltet før vi er sikre på hvordan hjernen til barn og voksne av begge kjønn virker.
Men dersom resultatene fra denne lille undersøkelsen viser seg å holde stikk, kan det hende vi bør ta en ny titt på språkundervisningen i skolen, mener forskerne.
Annonse
- Våre funn - som antyder at språkbehandling er mer sanseavhengig hos gutter og mer abstrakt hos jenter - kan få stor betydning innen undervisning, og til og med gi støtte til forkjempere for kjønnssegregerte klasser, sier Burman.
Han mener at gutter kanskje bør få språkprøver som tar hensyn til hvilken måte de fikk lærdommen.
Det kan hende at læreren får et bedre inntrykk av hva eleven har lært, dersom gutta får muntlige høringer etter muntlig undervisning, mens lesepensum blir testet med skriftlige prøver.
Referanse:
D. D. Burmana, T. Bitanc & J. R. Bootha, Sex differences in neural processing of language among children, Neuropsychologia, mars 2008.
