Hvordan behandler hjernen matematikk og språk? Det har forskere forsøkt å finne ut.

Hjernen behandler språk og matte vidt forskjellig

Albert Einstein sa en gang at ord og språk ikke hadde noe med talentet hans for matematikk å gjøre. Nå tyder en ny studie på at han hadde rett.

17.4 2016 04:00

Måten hjernen behandler språk og matematikk på ser nemlig ut til å være helt forskjellig.

Det skriver livescience.com.

Studien er publisert i tidsskriftet PNAS.

Forskerne brukte fMRI (functional magnetic resonance imaging). Denne formen for hjerneskanning registrerer endringer i nervesystemet utløst av blodgjennomstrømmingen.

Ved hjelp av dette kunne forskerne se hvilken del av hjernen som lyste opp ved forskjellige typer oppgaver.

I eksperimentet deltok 15 matematikere og ellers 15 høyt utdannede personer som ikke hadde matte som felt.

Forskerne presenterte dem for flere utsagn som både var matematiske og ikke-matematiske.

Fordi begge grupper ble presentert for ikke-matematiske utsagn, viste hjerneskanningen aktivitet områdene av hjernen som er knyttet til behandling av språk.

Men da begge grupper ble presentert for avanserte matematiske konsepter, lyste pannelappen, isselappen og tinninglappen opp.

Det er i disse delene av hjernen at matematikk bearbeides.

På dette tidspunktet var det ingen aktivitet i den venstre hjernehalvdelen, som assosieres med ord.

Marie Amalric er medforfatter av studien og forsker ved NeuroSpin Center i Frankrike. Ifølge henne tyder funnene i studien på at forståelsen av matematikk på det begrepsmessige planet bruker nervenettverket som gjenkjenner tall og rom og ikke de nettverkene som behandler allmenn kunnskap.

– Resultatene våre er i tråd med tidligere studier som viser at sansen for tall og rom i den tidlige barndommen er en god indikator for utviklingen av senere matematiske ferdigheter, sier Amalric ifølge livescience.com.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Hun tilhører en gruppe stammere som du kanskje aldri har hørt om.