Orgasme på flaske?

Mannlige rotters utløsning styres av ryggmargen, og oppdagelsen kan kanskje hjelpe menn med problemer i sexlivet. Forskerne fantaserer om muligheten for å lage medisiner som kan simulere en utløsning. Orgasme på flaske, kanskje?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I lengre tid har det gått et ubekreftet rykte - særlig i kvinnelige kretser - om at forbindelsen mellom mannens kjønnsorgan og mannens hjerne er heller svak, mens seriøs forskning på området uteblir.

Så er det også mange ting forskere ikke forstår når det gjelder sex. Men nå har to amerikanere klart å lokalisere en liten nervekrets man har letet lenge etter, nemlig den såkalte utløsningsgeneratoren.

Nerveceller i ryggmargen

De har funnet ut at mannlige rotters utløsning styres av ryggmargen, og tror det samme gjelder for mennesker. De tror også at oppdagelsen kan være nøkkelen til nye behandlingsmetoder for menn som sliter med for tidlig utløsning, og for menn som er lammet fra livet og ned og har problemer med å fungere seksuelt.

Forskerne satte sprøyter med et bestemt giftstoff i rottene. Giftstoffet dreper bare en viss gruppe nerver i ryggmargen, noe som viste seg å forstyrre den siste fasen av rottenes ellers normale seksuelle oppførsel, rapporterer nevrologene fra University of Cincinnati i journalen Science.

Utløsningens utløsning

Utløsningen er en refleks, men litt mer komplisert enn knerefleksen. Hva som er den (bokstavelig talt) utløsende faktoren har man egentlig ikke skjønt så mye av enda. Utløsningen aktiviserer et sammensatt mønster av muskelsammentrekninger. Noen ganger kreves det mye seksuell aktivitet, andre ganger er det over nesten før man har begynt.

Tidligere dyreforsøk og kliniske studier av menn har vist at denne aktiviteten ble koordinert fra et eller annet sted i den nederste tredjedelen av ryggmargen. I fjor klarte neurologene Lique Coolen og William Truitt å identifisere en gruppe nerveceller hos mannlige rotter som lyser opp etter ejakulasjonen.

Klimakset uteble

"Hannrotters utløsning kontrolleres av disse nervecellene i ryggmargen. Foto: Lique Coolen, University of Cincinnati"

Giftinnsprøytingen viste at det var disse nervecellene som hadde det siste ordet i forhold til utløsningen. Etter at de mannlige rottene hadde kommet seg litt etter sprøyten, plasserte forskerne dem sammen med villige rottedamer. Rottene som hadde mistet sin utløsningsgenerator mistet rett og slett taket på den siste etappen.

- De viste interesse for hunnrottene, fikk ereksjoner, jaget dem, besteg dem og penetrerte dem - de kom seg bare aldri til klimaks, sier Coolen til Nature.

30 prosent opplever utløsningsproblemer

Normalt sett er også hjernen involvert i utløsningen, men lamme menn kan nå klimaks selv om forbindelsen mellom ryggmargen og hjernen er skadet. Dette var årsaken til forskernes mistanke om at det er celler i ryggmargen som genererer utløsningsrefleksen.

Rundt 30 prosent av alle menn opplever problemer med ejakulasjonen en eller annen gang i livet, men det er ikke så mange forskere som studerer denne problematikken på forsøksdyr. Å bestemme hvilke kjemikalier som aktiviserer nervecellene i ryggmargen er viktig for å finne frem til en bedre behandling for mannlig seksuell dysfunksjon, eller kanskje til og med simulere orgasme, mener forskerne.

Utløsningspille?

- Det er ville spekulasjoner, men dersom vi klarer å finne kjemikaliene som bidrar til følelsen av orgasme og behaget som er assosiert med dette, så kan vi kanskje klare å finne medisiner som har den samme effekten, sier Coolen til Nature.

Men det er langt opp og frem. Først må man finne ut om de samme nervecellene finnes i ryggmargen hos mennesker. Sannsynligvis vil studien i alle fall stimulere mer vitenskap fra forskere som er nysgjerrige på sex. Ett av spørsmålene er hva de aktuelle nervecellene gjør for kvinner.

Les mer:

Forskeren: Lique Coolen lab homepage
Universitetet: University of Cincinnati

Journalreferanse: Truitt, W.A & Coolen, L. Identification of a potential ejaculation generator in the spinal cord. Science, 297, 1566-1569, (2002).

Powered by Labrador CMS