Barnehagebarn smartere enn studenter

Barn har en naturlig evne til sannsynlighetstenkning og utforsking som gjør at de av og til kan løse uvanlige oppgaver bedre enn voksne.
12.3 2014 05:00

Det mener i hvert fall Alison Gopnik og kollegaene hennes ved University of California, Berkeley, etter den første studien som faktisk har sammenlignet barns og voksnes evner til å lære abstrakte forhold mellom årsak og virkning.

Forskerne tror resultatene skyldes at ungene er mer fleksible og mindre forutinntatte når de skal pønske ut hvordan noe virker.

Mystisk musikkboks

Gopnik og co satte opp et forsøk hvor 106 barnehageunger på fire og fem år og 170 collegestudenter fikk prøve seg på samme oppgaven: Å få en boks til å lyse opp og spille musikk.

Måten å få låt i kassa var enkel. Deltagerne fikk utdelt ulike figurer av leire – blickets – som de kunne sette på en glassflate på toppen av boksen.

Og forskerne viste at musikken begynte å spille når man satte riktig form, eller riktig kombinasjon av former, på plass.

Men hvilke var de riktige blicketene?

Reglene for hvilke former som ga musikk endret seg utover i forsøket, og det var da forskerne så forskjell på unger og voksne.

Barn med fleksible

For eksempel kunne uvanlige kombinasjoner av blickets få boksen til å spille. Denne regelen skjønte ungene. Men studentene fortsatte å lete etter hvilke spesifikke figurer som satte mekanismen i gang. 


Forskeren viser denne lille testpersonen hvordan noen av figurene kan få boksen til å lyse og spille musikk.

- De beste og skarpeste studentene handlet som om maskinen alltid fulgte vanlige og åpenbare regler, selv når vi viste dem at den kunne virke på en annen måte, skriver Gopnik ifølge en pressemelding.

Dermed kan vi ha mye å lære av måten barn tenker, mener forsker Christopher Lucas, som har ledet prosjektet. Nå er neste skritt å finne ut hvorfor barn og voksne reagerer så ulikt.

- Hva gjør barn til mer fleksible i læringa – er de bare frigjort fra forutinntattheten som voksne har, eller er de fundamentalt mer fleksible eller utforskende i hvordan de ser verden?

Referanse:

C. G. Lucas, S. Bridgers, T. L. Griffithsb, A. Gopnik, When children are better (or at least more open-minded) learners than adults: Developmental differences in learning the forms of causal relationships, Cognition, vol. 131, nr. 2, mai 2014, s. 284–299.
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste fra forskningsmiljøene

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Ferske prøver i Amundsenhavet ved Sydpolen viser at en betydelig andel av blyet der stammer fra naturlige kilder.

SINTEF

I fremtiden kan det være slutt på kravlende mark eller fiskebiter som agn.

Universitetet i Oslo

Depresjon er opp til dobbelt så vanlig blant gravide fra etniske minoriteter sammenlignet med kvinner fra vestlige land.

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Personer med migrene har økt risiko for hjerneslag og hjerte- og karsykdom. Det skyldes sannsynligvis ikke at blodårefunksjonen utenfor hjernen er svekket.

Universitetet i Stavanger

Studenter bør gjøres medansvarlige for undervisningen, mener forskere.

Havforskningsinstituttet

I tida rett etter at lakselusa har festa seg på ein fisk, toler ho ferskvatn svært dårleg. Det kan oppdrettarane utnytte for å halde lusenivået nede.

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Koffein viser seg å ha en effekt som ingen har visst om før.

 Én av ti nordmenn betegnes som nyhetsunnvikere, og de fleste er unge, viser en medieundersøkelse. Dette er alarmerende, mener et regjeringsoppnevnt utvalg.

Enten tør vi ikke innrømme det, eller så vet vi faktisk ikke hvor mye klær vi har. Så da må forskere finne ut av det på andre måter.