Barnehagebarn smartere enn studenter

Barn har en naturlig evne til sannsynlighetstenkning og utforsking som gjør at de av og til kan løse uvanlige oppgaver bedre enn voksne.
12.3 2014 05:00

Det mener i hvert fall Alison Gopnik og kollegaene hennes ved University of California, Berkeley, etter den første studien som faktisk har sammenlignet barns og voksnes evner til å lære abstrakte forhold mellom årsak og virkning.

Forskerne tror resultatene skyldes at ungene er mer fleksible og mindre forutinntatte når de skal pønske ut hvordan noe virker.

Mystisk musikkboks

Gopnik og co satte opp et forsøk hvor 106 barnehageunger på fire og fem år og 170 collegestudenter fikk prøve seg på samme oppgaven: Å få en boks til å lyse opp og spille musikk.

Måten å få låt i kassa var enkel. Deltagerne fikk utdelt ulike figurer av leire – blickets – som de kunne sette på en glassflate på toppen av boksen.

Og forskerne viste at musikken begynte å spille når man satte riktig form, eller riktig kombinasjon av former, på plass.

Men hvilke var de riktige blicketene?

Reglene for hvilke former som ga musikk endret seg utover i forsøket, og det var da forskerne så forskjell på unger og voksne.

Barn med fleksible

For eksempel kunne uvanlige kombinasjoner av blickets få boksen til å spille. Denne regelen skjønte ungene. Men studentene fortsatte å lete etter hvilke spesifikke figurer som satte mekanismen i gang. 


Forskeren viser denne lille testpersonen hvordan noen av figurene kan få boksen til å lyse og spille musikk.

- De beste og skarpeste studentene handlet som om maskinen alltid fulgte vanlige og åpenbare regler, selv når vi viste dem at den kunne virke på en annen måte, skriver Gopnik ifølge en pressemelding.

Dermed kan vi ha mye å lære av måten barn tenker, mener forsker Christopher Lucas, som har ledet prosjektet. Nå er neste skritt å finne ut hvorfor barn og voksne reagerer så ulikt.

- Hva gjør barn til mer fleksible i læringa – er de bare frigjort fra forutinntattheten som voksne har, eller er de fundamentalt mer fleksible eller utforskende i hvordan de ser verden?

Referanse:

C. G. Lucas, S. Bridgers, T. L. Griffithsb, A. Gopnik, When children are better (or at least more open-minded) learners than adults: Developmental differences in learning the forms of causal relationships, Cognition, vol. 131, nr. 2, mai 2014, s. 284–299.
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Stavanger

Kan vi si at Jan er et typisk forbryternavn fordi det er det vanligste navnet på dømte? Lever du lenger hvis du tar en lang utdanning? Hvis du ikke har snøring på statistikk, er det lett å tolke tall feil.

Universitetet i Bergen

Med hjelp av mikrobobler kan pasienter med uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen leve dobbelt så lenge.


UiT Norges arktiske universitet

Utbredelsen av havisen har variert helt i takt med raske klimaendringer gjennom de siste 90 000 årene.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Stavanger
Under tellekanten:

Skolestart, matpakker og hverdag trenger ikke bety matstress og dårlig samvittighet for alt du har spist i ferien, ifølge forsker Elisabeth Lind Mellbye.

Norges Geotekniske Institutt

Lydbølger vi ikke hører, skaper også vibrasjoner i tak, vegger og vinduer.

Norges forskningsråd

Mange unge havner allerede tidlig i 20-årsalderen utenfor utdanning og arbeidsliv.

Trolig må du skylde på helt andre ting enn melkesyre når beina ikke vil løpe intervaller lenger. Melkesyre kan til og med beskytte beina mot å stivne tidligere.

Europas største stikkveps forsvant for 100 år siden. Nå vender den tilbake.

Norske bilister har satt ned farten år etter år. En het teori har vært at flere eldre bilførere får det til å gå saktere. Nå har forskere sett på saken. 

Spør en forsker:

Nervøsitet må til foran en stor sportslig prøvelse, men måten du takler den på kan være avgjørende. Her får du ekspertenes triks.