Barnehagebarn smartere enn studenter

Barn har en naturlig evne til sannsynlighetstenkning og utforsking som gjør at de av og til kan løse uvanlige oppgaver bedre enn voksne.
12.3 2014 05:00

Det mener i hvert fall Alison Gopnik og kollegaene hennes ved University of California, Berkeley, etter den første studien som faktisk har sammenlignet barns og voksnes evner til å lære abstrakte forhold mellom årsak og virkning.

Forskerne tror resultatene skyldes at ungene er mer fleksible og mindre forutinntatte når de skal pønske ut hvordan noe virker.

Mystisk musikkboks

Gopnik og co satte opp et forsøk hvor 106 barnehageunger på fire og fem år og 170 collegestudenter fikk prøve seg på samme oppgaven: Å få en boks til å lyse opp og spille musikk.

Måten å få låt i kassa var enkel. Deltagerne fikk utdelt ulike figurer av leire – blickets – som de kunne sette på en glassflate på toppen av boksen.

Og forskerne viste at musikken begynte å spille når man satte riktig form, eller riktig kombinasjon av former, på plass.

Men hvilke var de riktige blicketene?

Reglene for hvilke former som ga musikk endret seg utover i forsøket, og det var da forskerne så forskjell på unger og voksne.

Barn med fleksible

For eksempel kunne uvanlige kombinasjoner av blickets få boksen til å spille. Denne regelen skjønte ungene. Men studentene fortsatte å lete etter hvilke spesifikke figurer som satte mekanismen i gang. 


Forskeren viser denne lille testpersonen hvordan noen av figurene kan få boksen til å lyse og spille musikk.

- De beste og skarpeste studentene handlet som om maskinen alltid fulgte vanlige og åpenbare regler, selv når vi viste dem at den kunne virke på en annen måte, skriver Gopnik ifølge en pressemelding.

Dermed kan vi ha mye å lære av måten barn tenker, mener forsker Christopher Lucas, som har ledet prosjektet. Nå er neste skritt å finne ut hvorfor barn og voksne reagerer så ulikt.

- Hva gjør barn til mer fleksible i læringa – er de bare frigjort fra forutinntattheten som voksne har, eller er de fundamentalt mer fleksible eller utforskende i hvordan de ser verden?

Referanse:

C. G. Lucas, S. Bridgers, T. L. Griffithsb, A. Gopnik, When children are better (or at least more open-minded) learners than adults: Developmental differences in learning the forms of causal relationships, Cognition, vol. 131, nr. 2, mai 2014, s. 284–299.
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Siste fra forskningsmiljøene

Høgskolen i Oslo og Akershus

En ny norsk studie viser nå det motsatte av det internasjonale retningslinjer har anbefalt, nemlig at personer med høyt blodtrykk kan trene med tyngre vekter. 

Vestlandsforsking

Stor auke i stisykling har skapt irritasjon hos hjortejegerar, grunneigarar og turgåarar på Vestlandet. Kan forskarane hjelpe dei å løyse konflikten?  

Universitetet i Oslo

På Öland i Sverige lever to arter av fluesnapper sammen på et forholdsvis lite område. Det resulterer i at svarthvit fluesnapper og halsbåndfluesnapper ofte parer seg på tvers av artsgrensene.

Siste fra forskningsmiljøene

Forsvarets forskningsinstitutt
Podcast:

Hvordan vi kan forstå moderne kriger og kanskje unngå dem i framtida? En av verdens mest kjente krigsantropologer David Kilcullen tar for seg dette i podkasten Ugradert.  

Universitetet i Oslo

Dagens praksis med innhenting av digitale bevis kan gripe inn i privatlivet ditt og være i strid med grunnloven.

Universitetet i Bergen

Pengane dine, din personlege informasjon og vårt sosiale liv er avhengige av at algoritmane og tryggleiken til firma og institusjonar virkar slik dei skal. Men kan vi stole på dei?

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Spør en forsker:

Noen påstår at de ikke får sove etter å ha drukket kaffe så tidlig som klokken tolv på formiddagen. Kan koffein virkelig virke så lenge i kroppen eller sitter det i hodet?