Mulig å skille falske fra ekte minner?

Hjernen arbeider ulikt når den henter fram falske og ekte minner. Denne ulikheten oppstår i det øyeblikket vi skal hente minnet opp igjen, og kan en dag føre til en test for falsk hukommelse.
13.11 2003 07:00

At hukommelsen ikke er som et videoopptak, er et understatement. Folk blander drømmer, dagdrømmer, ting de har lest, ting andre har fortalt dem - og ekte minner sammen til en salig graut.

Hvis de senere skal gi en sannferdig fremstilling av noe som skjedde i fortiden, er de i urovekkende liten grad i stand til å skille det som virkelig hendte fra det de tror hendte.

Til bruk i straffesaker?

Men hvis vi går med på at det finnes en virkelighet, er det av og til viktig å kjenne denne. For eksempel i straffesaker.

Falske minner er et problem, for eksempel i saker med seksuelle overgrep, i de tilfellene man ikke har fysiske bevis, men må forholde seg til partenes ulike fremstillinger. Mange uskyldige menn har fått livene sine ødelagt fordi retten ikke har kunnet skille de ekte fra de falske minnene, og derfor valgt å forholde seg til “offerets” versjon av saken.

Nå har to forskere ved Harvard, Daniel Schacter og Scott Slotnick funnet at når hjernen husker noe som virkelig har skjedd, aktiviseres ikke bare den delen av hjernen som spesifikt jobber med hukommelse, men også en annen del, nemlig den delen av hjernen som jobber med sanseinntrykk. Det er New Scientist som melder dette.

Scannet hjernen

Forskerne lot sine forsøksobjekter se en samling gjenstander med ulike former. Når de senere ble bedt om å huske om en gjenstand med en bestemt form var blant de de fikk se, scannet de samtidig hjernene deres.

Når folk husket riktig, og for eksempel sa at en gjenstand ikke var blant de som ble vist, registrerte forskerne aktivitet i en del av hjernen som vanligvis befatter seg med visuelle inntrykk. De som husket feil, altså for eksempel “husket” en gjenstand de ikke hadde sett, hadde mindre aktivitet i dette området.

Forskerne fant samme fenomen ved lyd.

- Det virker som om det er en tilleggsegenskap ved hukommelsen som brukes for ting du allerede har opplevd, sier Schacter til New Scientist.

Underbevisstheten

De av oss som er opptatt av intuisjon, kan i tillegg merke oss at hjernens underbevisste hukommelse kan synes å være mer nøyaktig enn vi tidligere har hatt grunn til å tro. Foreløpige resultater kan tyde på at den ekstra responsen i hjernen var tilstede, selv om folk ikke klarte å gjengi minnene korrekt.

For eksempel: Hvis en person ble spurt om han husket en gjenstand som virkelig var tilstede da han tidligere ble vist samlingen av gjenstander, og han sa at han ikke husket den - kunne forskerne likevel se av scanningen at hjernen hans registrerte den som noe den hadde sett før.

Man kan selvsagt spekulere på om disse oppdagelsene en dag kan utvikle seg til en eller annen avansert form for løgndetektor, men forskerne roer entusiastene ned med å påpeke at de ennå ikke kan skille et enkelt falsk minne fra et ekte. Resultatene er bare basert på gjennomsnittlig hjerneaktivitet, fordelt over mange forsøk.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.