Menn mer skadefro?

Både menn og kvinner har medfølelse med mennesker de liker. Men når slemminger får seg en på tygga, kjenner gutta i grunnen mer skadefryd enn sympati.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Medlidenhet er en menneskelig greie. De fleste av oss har få problemer med å leve oss inn i andre menneskers situasjon, og vi føler med folk som har det vondt.

Men medfølelsen er visst ikke helt uten betingelser.

Britiske forskere har nemlig undersøkt hvordan vi reagerer når det vonde skjer med folk vi ikke liker. Eksperimentet ser ut til å vise at jenter generelt har medfølelse for både godklumper og gjerrigknarker.

Gutta, derimot, bytter ut sympatien med skadefryd når gniere og lurendreiere får som fortjent.

Spill med slasker

Det var forskere fra Wellcome Department of Imaging Neuroscience ved University College London som lurte på hvordan den menneskelige medfølelse virket.

De huket inn 32 frivillige til et investeringsspill. Det deltagerne ikke visste, var at forskerne også hadde med skuespillere i flokken.

Da spillet begynte, skulle hver av de frivillige gi penger til en av skuespillerne. Hos denne ble beløpet tredoblet, og til slutt måtte skuespilleren velge hvor mye han eller hun ville gi tilbake til investoren.

Og her oppførte skuespillerne seg på forskjellige måter. En av dem var rettferdig og sendte tilbake en passelig pengesum, mens den andre var en gnier og lurendreier som ofte ikke gav igjen noe i det hele tatt.

- I pausene i spillet kunne du godt se på kroppsspråket til deltagerne at verken mennene eller damene likte skuespillerne som hadde snytt dem, sier Tania Singer som ledet studien.

Senere ble signalene bekreftet av spørreskjemaer der de frivillige skulle beskrive skuespillerne. Her ble den rettferdige karakterisert som mer omgjengelige, lettere å like og til og med mer attraktiv enn gnieren.

Og så kom den store testen

Kjønnsforskjeller

Nå ble deltagerne plassert inne i en hjerneskanningsmaskin, hvor forskerne kunne se hvilke deler av hjernen som var i bruk. Så fikk deltagerne se at skuespillerne ble utsatt for små strømstøt.

Da viste det seg at både kvinnelige og mannlige deltagere fikk medfølelse for den rettferdige skuespilleren, og hjernesenteret som styrer med empati og smerte lyste opp. Den gnine skuespilleren fikk derimot ikke like mye sympati.

For mens damene så ut til å ha medlidenhet også med sleipingen, var det liten aktivitet i empatisenteret hos mennene. I stedet blinket det til i en annen del av hjernen, nemlig i hjernesenteret som styrer med belønning.

Ingen sikker sak

- Mennene viste et større ønske om hevn og så ut til å føle tilfredsstillelse da urettferdige folk fikk som fortjent, sier Singer, som later til å mene at denne egenskapen ikke nødvendigvis er negativ.

Antageligvis har den vært viktig for utviklinga av menneskesamfunn der folk beskytter hverandre mot å bli utnyttet, mener hun.

Og så er det jo heller ikke helt sikkert at mennene faktisk er noe mer skadefro enn kvinner når det kommer til stykket.

- Denne undersøkelsen kan peke mot at menn er mer opptatt av å opprettholde rettferdighet og dele ut straff, men vi må få bekreftet disse kjønnsforskjellene i større forsøk, sier Singer.

- Det er jo mulig at dette eksperimentet favoriserte menn, siden det var en fysisk snarere enn psykisk eller økonomisk trussel i bildet.

Og det kan vel høres fornuftig ut.

Jeg mener, alle som har lyttet lenge nok til samtalene på jentedoen på diskotek, vet at det i hvert fall må finnes minst to jenter med sansen for skadefryd og søt hevn.

Referanse:

T. Singer, B. Seymour, J. P. O’Doherty, K. E. Stephan, R. J. Dolan & C. D. Frith, Empathic neural responses are modulated by the perceived fairness of others, Nature, 19. januar 2006, Vol. 439, No. 7074.

Powered by Labrador CMS