Disponert for depresjon?

Noen mennesker tåler motgang dårligere enn andre, og blir deprimerte. Nå mener noen forskere at det å henge med hodet kan henge sammen med gener. Nærmere bestemt med lengden på gener.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Når mennesker går gjennom personlige problemer, det være seg skilsmisse, sykdom, arbeidsløshet eller andre traurigheter, er det noen som tar det tyngre enn andre. De utvikler depresjon.

Nå viser det seg at enkelte mennesker muligens er genetisk disponerte for å bli deprimerte. Denne disposisjonen ligger i et bestemt gen som koder for et protein ved navn 5-HTT. Det er lengden på disse genene som bestemmer hvorvidt du er disponert for depresjon.

Genlengde og depresjon

Terrie Moffit ved King’s College i London har sett på genene til 850 mennesker som er med i en løpende helseundersøkelse på New Zealand.

Moffit og hennes kolleger fant at mennesker med to korte utgaver av 5-HTT-genet hadde 43 prosents sannsynlighet for å bli deprimerte etter å ha gjennomlevd fire eller flere belastende episoder mellom fylte 21 og 26 år. De tilsvarende tallene for dem med to lange 5-HTT-gener var bare 17 prosent.

Dette er veldig interessant, selv om det ikke er helt nytt. For forskere har tidligere sett på sammenhengen mellom formen på 5-HTT-genet. Noen studier har funnet en sammenheng mellom 5-HTT-type og depresjon, mens andre ikke har gjort det.

Hvis det viser seg å være en sammenheng, kan det være viktig for de anslagsvis 121 millioner menneskene som rammes av depresjon på verdensbasis.

Serotonin

Forskerne er fremdeles ikke sikre på hvordan stress påvirker 5-HTT-genet eller proteinet det styrer. Men proteinet pumper serontonin, et kjemikalie som leder signaler mellom nerveceller, tilbake til cellene etter at det er brukt. Og den korte versjonen av genet lager færre serotonin-transportører. Dette gjør at det transporteres mindre serotonin. Stress kan styre produksjonen av disse molekylene, og gjøre mangelen på serotonin prekær.

En logisk følge av denne forskningen ville være å utvikle genetiske tester for å bestemme hvorvidt mennesker har anlegg for å utvikle depresjon. Spørsmålet er om det ville ha noe for seg, siden det ikke finnes noen form for forebyggende terapi. Dessuten er det mange andre gener og omstendigheter som spiller inn.

Det er viktig å huske på at en genetisk disposisjon ikke behøver å slå ut med mindre den utløses av ytre årsaker. For eksempel kan meget vel være genetisk disponert for diabetes, men har vesentlig større fare for å utvikle sykdommen ved å følge en pølser-og-cola-diett. Og på samme måte som diabetespasienter kan hjelpes av en sunnere livsstil, kan deprimerte mennesker lære seg til å takle motgang på en bedre måte.

Powered by Labrador CMS