Klikke eller ikke klikke? Skanning av noen få hjerner kan fortelle hva som funker.

Hjernen din kan fortelle hva andre liker og deler

Ved å studere hjerneaktiviteten til avislesere kunne forskere forutse hvilke artikler som ble mest delt i sosiale medier.

12.3 2017 04:00

Du har nå akkurat begynt å lese en avisartikkel. Hva er det som avgjør om du deler den på Facebook, Twitter eller via e-post når du har lest den ferdig?

– Folk er interessert i å lese og dele innhold som er forbundet med egne erfaringer eller med oppfatningen de har av seg selv og hvem de vil være, sier Emily Falk fra University of Pennsylvania.

– De deler ting som kan forbedre forholdet til andre, som kan få dem til å se smarte eller medfølende ut eller som kan sette dem selv i et godt lys, sier Falk i en pressemelding.

Hun og kollegaene fulgte med på hjerneaktiviteten til 80 avislesere mens deltakerne tok til seg helserelaterte artikler fra New York Times.

De hadde nok regnet med å se at leserne tenke mest på seg selv når de valgte hva de skulle lese og mest på andre når de vurderte hva de ville dele. Men slik var det ikke.

Like og dele – to sider av samme sak

Enten de valgte hva de skulle lese eller om de vurderte hva de ville anbefale for andre, så viste hjerneaktiviteten at de tenkte både på seg selv og på andre.

– Når du tenker på hva du vil lese for egen del og på hva du vil dele, er begge deler i seg selv sosialt. Og når du tenker sosialt, tenker du ofte på deg selv og ditt forhold til andre, sier Elisa Baek.

De 80 menneskene som deltok i studien, leste bare overskrifter og ingresser. På nettsiden Discover påpeker skribenten Nathaniel Scharping at det lave antallet deltakere gjør at vi ikke skal trekke bombastiske konklusjoner. Han nevner også det smale utvalget – alle artiklene var fra samme avis og alle handlet om helse – kan påvirke resultatene.

Men for norske mediehus kan det kanskje være noe å hente.

Forutser deling

Deltakerne vurderinger samsvarte nemlig veldig bra med statistikken over faktiske delinger i sosiale medier. Det betyr at et lite utvalg kan fortelle hva som skal til for at noe «går viralt», som det heter.

– Det at artiklene treffer den samme strengen i forskjellige hjerner, antyder at det er den samme motivasjonen og de samme normene som fører til disse handlingene, sier Christin Scholtz.

Tenk hva det kan bety for en avisredaksjon som vil ha spredning på artiklene sine: Ved å investere i en hjerneskanner, kan de teste ut artiklene før de publiserer dem.

Eller er det de mindre seriøse buzzenettstedene som har mest å vinne?

Referanser:

Scholza, Baek, Falka mfl: A neural model of valuation and information virality. PNAS, februar 2017, doi: 10.1073/pnas.1615259114.

Scholza, Baek, Falka mfl: The Value of Sharing Information: A Neural Account of Information Transmission. Psychological Science, mars 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.