Babler før de synger

Unge sangfugler babler før de lærer låta fra de voksne, litt som menneskebarn babler før de lærer å snakke.
11.5 2008 05:00


“(Foto. McGovern Institute for Brain Research ved MIT)”

 

På bildet over ser du tre sebrafinker, en voksen i midten med to fire uker gamle babyer på hver side.

Massachusetts Institute of Technology (MIT) har lagt ut lydfiler på sine sider, og for å høre hvordan den voksne sebrafinken synger, kan du klikke her. For å høre babling fra en babysebrafink, klikk her.

- Bablingen under sanglæringen eksemplifiserer den allment utbredte utforskende oppførselen som vi ofte kaller lek, men som er essensiell for læring gjennom prøving og feiling.

Det sier Michale Fee ved MIT. Sammen med kollegaene har han undersøkt hjernen til unge og voksne sebrafinker.

Øver uavbrutt

- I starten lager babysebrafinkene en svært variabel, bablende sang. De øver seg uavbrutt, til de kan produsere den stereotype, ikke-foranderlige sangen til de voksne, forteller han.

- Denne tidlige variasjonen er nødvendig for læring. Vi ville finne ut om den produseres av en umoden motorkrets i hjernen, eller om det kommer fra en annen krets, sier Fee i en pressemelding.

Resultatene gir noen hint om hvordan fugler, og kanskje også mennesker, lærer ny oppførsel. Forskerne fant nemlig ut at umodne og voksne sebrafinker drives av to forskjellige og separate hjernekretser, heller enn én hjernekrets som sakte modnes.

Antagelse

Tidligere forskning har vist at sebrafinker har to distinkte hjernekretser som er dedikert til sang, en for læring, og en annen – kjent som motorkretsen – for å synge den innlærte sangen.

Skade på den førstnevnte kretsen mens fuglen fortsatt er ung, hindrer videre læring, slik at sangen forblir umoden.

I en voksen fugl som allerede har lært sangen, har det imidlertid ingen effekt på opptredenen hvis læringskretsen blir satt ut av spill.

Forskere har antatt at motorkretsen er like viktig for å produsere babyfuglenes babling, men ingen hadde gjort eksperimenter for å få det bekreftet.

Ukjent motorfunksjon

Forskerne ved MIT bestemte seg for å undersøke saken, og resultatene var overraskende. Når motorkretsen ble satt ut av spill hos babyfuglene, fortsatte de sangøvingen sin.

Dette tydet på at en annen hjerneregion produserte bablingen. Fee og kollegaene mistenkte derfor at en del av læringskretsen har en hittil utent motorfunksjon. Dette fikk de bekreftet ved å vise at når kretsen ble satt ut av spill hos unge fugler, så ble det stille.

- Dette forteller oss at synging drives av to forskjellige motorkretser på forskjellige stadier i utviklingen, sier Dimitry Aronov, som er studiens hovedforfatter.

- Vi har lenge visst at disse to signalbanene utvikler seg fysiologisk ulikt på forskjellige tidspunkt, så her er det en elegant parallell mellom våre funksjonelle funn og det vi allerede har visst om anatomi, sier han.

Kan aktiveres igjen

Hva skjer så med læringskretsen når fuglene blir voksne? Det er ikke slik at den forsvinner fordi den ikke er i bruk. MIT-forskerne fant nemlig at læringskretsen beholder sin evne til å drive med babling, selv for voksne fugler.

Når motorkretsen ble satt ut av spill hos voksne sebrafinker, gikk fuglene øyeblikkelig tilbake til babling. Det antyder at læringskretsen kan ta over igjen hvis de sterkere signalene fra motorkretsen blokkeres.

Fee spekulerer i om dette kan gjelde bredere enn for fugleverden. Kanskje kan det si noe om andre former for umoden eller utforskende oppførsel, hos mennesker så vel som hos fugler.

- Hos fugler slutter den utforskende fasen når læringen er fullført. Men vi mennesker kan bruke vår versjon av læringskretsen, prefrontal cortex, til å være oppfinnsomme og lære nye ting, sier han.

Referanse:

Dmitriy Aronov, Aaron S. Andalman, and Michale S. Fee; A Specialized Forebrain Circuit for Vocal Babbling in the Juvenile Songbird; Science 2 May 2008: 630-634.

Lenker:

MIT: Singing in the brain: Baby birds’ chirps use different neural pathway

Science podcast: How the Bird Brain Babbles; Reversing Loss of Sight; Screening for Cancer (mp3)

Science podcast: Utskrift (pdf)

Michale Fee: The Fee Lab at MIT
 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Egget har blitt gjemt og glemt på et museum i 30 år. Flere forskere mente at det tilhørte en uhyre sjelden papegøyeart, men nye DNA-analyser avslører noe annet.

Likevel virker ikke legemiddelindustrien særlig interessert. – Industrien er ikke alltid veldig opptatt av sykdommer som stort sett er et problem i Den tredje verden, sier forsker.