Barn som fikk bare morsmelk det første levehalvåret hadde mindre atferdsproblemer noen år senere enn de som fikk kun morsmelk den første måneden.

Fullamming første halvår kan gi mindre atferdsproblemer

Babyer som bare får morsmelk de første seks månedene får mindre atferdsproblemer i barneskolealder. Det viser en ny, internasjonal studie.

29.6 2016 04:00

Mye morsmelk de første månedene ser ut til å beskytte også mot atferdsproblemer. Det viser en studie av 1500 barn i Sør-Afrika, som nylig ble publisert i tidsskriftet PLOS Medicine.


– Dette er en stor og vel utført studie som støtter tidligere forskning som viser morsmelks betydning for psykososial helse, sier forsker Beate Fossum Løland ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, Oslo universitetssykehus. (Foto: privat)

Barna som ble fullammet hadde bare halvparten så stor risiko for å få ulike atferdsproblemer i småskolealder, sammenlignet med andre barn som fikk lite eller ingen morsmelk.

Studien ble utført av et forskerteam ved Africa Centre for Population Health.

Påvirker psykososial helse

– Denne studien støtter opp under morsmelkens betydning for psykososial helse, sier forsker og doktor i medisin Beate Fossum Løland til forskning.no. Hun jobber ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming på Kvinneklinikken, Oslo Universitetssykehus.

Barna var først med i et ammeprosjekt i det første leveåret. Så fulgte forskerne dem opp da de var mellom syv og elleve år.

De sammenlignet barn som hadde blitt fullammet første seks måneder med dem som kun hadde fått morsmelk den første måneden.

– Fra tidligere er det godt dokumentert at fullamming gir optimal ernæring og beskytter mot infeksjoner, sier Løland.

Senest tidligere i år viste en verdensomfattende studie gjengitt i det medisinske tidsskriftet Lancet at morsmelk har en rekke helseeffekter for både barnet og moren, inkludert hjernens utvikling.

Beskytter mot infeksjoner

Ifølge Løland er dette en stor og vel utført oppfølgingsstudie av HIV-negative barn, som ble født av HIV-positive eller HIV-negative mødre. Forskerne ga først mødrene spesiell oppfølging for å støtte dem til å fullamme i seks måneder. 

Resultatene fra 2010 viste for første gang at fullamming det første halve leveår reduserte sjansen for HIV-smitte fra mor til barn.

I oppfølgingsstudien som nå er publisert, har forskerne vurdert barna som nå er mellom syv og elleve år. De har undersøkt koblingen mellom fullamming, HIV-eksponering, og senere kognitiv og psykososial adferd hos barna.

– De fant at varigheten av fullamming var assosiert med færre atferdsproblemer hos både gutter og jenter, samt en mulig bedre kognitiv funksjon hos gutter, sier Løland. 

Hjernens kognitive funksjoner er alt som har å gjøre med tenkning, intellektuelle og mentale prosesser.

Andre studier antyder det samme

Men forskerne fant ikke bedring i hele gruppen, noe de kanskje hadde forventet utfra tidligere studier. Blant annet viste en stor, randomisert studie fra Hviterussland og en studie fra Brasil dette.

– Når det gjelder forskjell på gutter og jenter tror jeg vi må si at vi ikke vet årsaken, sier Løland.

– Men det er viktig å være klar over at denne studien utelukkende vurderte mulige effekter av langvarig fullamming, og ikke amming kombinert med tilskudd og annen mat, påpeker Løland.

Det kan med andre ord bety at mange i den andre gruppen har gitt barna sine en god del morsmelk, selv om de ikke har fullammet, og at det har hatt positiv effekt, forklarer hun. 

I Norge har det lenge vært uenighet mellom fagfolk om hvor lenge spedbarn bør fullammes. Det vil si om de bør få bare morsmelk i seks måneder, eller om man kan begynne å gi annen mat etter fire måneder

– Styrker morsmelkens betydning

– Varigheten av amming uten annen næring hadde større effekt enn tidligere studier har vist når det gjelder barns utvikling, sier forsker Tamsen J. Rochat ved Human Science Research Council i Durban, Sør-Afrika, i en pressemelding.

Tidligere studier viser at ett av tre barn i utviklingsland ikke utvikler seg så godt som det kunne ha gjort, ut fra sitt potensial.

– Denne studien viser hva foreldrene kan gjøre for at barna kan bli smarte og sosiale. Gi morsmelk, sier doktor Peter A. Singer, sjef for Grand Challenges Canadas Saving Brains-program, som finansierte studien. 

En tidligere studie har vist at også mye tid med pappa første leveår har positiv innvirkning på barnets utvikling. 

Førskole er bra

Forskerne fant også en rekke andre faktorer som kan påvirke barnas utvikling. At barna gikk på førskole (tilsvarende barnehage før første skoleår) var også viktig.

  • Kognitiv utvikling hadde sammenheng med morens IQ.
  • Barn som hadde vært i førskole minst ett år hadde 74 prosents større sjanse for å fungere godt. 
  • Barn som ble stimulert hjemme gjennom lek, hadde 36 prosent høyere sjanse for å fungere godt.
  • Barn hadde over dobbelt så stor risiko for å utvikle følelsesmessige atferdsproblemer hvis moren deres hadde psykiske problemer eller opplevde stress rundt foreldrerollen.

God funksjonsevne vil si at de kan holde på oppmerksomheten, planlegge, huske beskjeder og gjøre flere ting samtidig. God funksjonsevne er fra før kjent for å påvirke utdanning og sosiale ferdigheter. Barna trenger denne evnen for å filtrere bort ting som distraherer, prioritere oppgaver, sette seg og oppnå mål og kontrollere impulser. 

Godt nytt om HIV-positive mødre 

Studien viser også at barn født av HIV-positive mødre ikke nødvendigvis blir skadelidende. Så lenge barnet selv var HIV-negativt, kom de like bra ut som barn med HIV-negative mødre.

Dette gjaldt både følelsesmessig og atferdsmessig. Slik sett skiller denne studien seg fra tidligere studier.  

Referanse:

Tamsen J. Rochat mf: Exclusive Breastfeeding and Cognition, Executive Function, and Behavioural and Disorders in Primary School-Aged Children in Rural South Africa: A Cohort Analysis. PLOS Medicine, 21. juni 2016. DOI.org/10.1371/journal.pmed.1002044

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.