Krigsmotstand før og nå

Media skapte grobunn for det sterke engasjement rundt Vietnamkrigen, viser ny studie. I dag vekker ikke TV-bildene samme engasjement. - Fiendebildet er tvetydig, mener James Godbolt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Vietnamkrigen var på en måte den første krigen nordmenn fikk rett hjem i stua. Det er nok en del av forklaringen på det sterke engasjementet, sier førsteamanuensis James Godbolt ved Høgskolen i Vestfold.

Godbolt disputerte nylig på en doktoravhandling om den norske vietnambevegelsen i perioden 1967 - 1973

- Reaksjonen ble jo som vi vet en helt annen på Vietnamkrigen enn på for eksempel Koreakrigen eller franskmennenes krigføring i Algerie, som foregikk ikke så lenge før. Og jeg viser i avhandlingen min at media, og først og fremst TV, har spilt en avgjørende rolle.

Dagbladet førte an

Godbolt viser at blant de norske mediene var det først og fremst Dagbladet som førte an i kritikken.

- Aftenposten støttet USA i begynnelsen men etter hvert som en skjønte hvor håpløst det ble for amerikanerne, kom det lite fra redaksjonen om selve krigen, sier Godbolt. - Men de fortsatte imidlertid med å kritisere demonstrasjonene.

- Norges Handels- og Sjøfartstidende og Morgenbladet var klart for en hard linje mot kommunistene, som det het. VG var litt her og litt der etter hvor det var best bildemateriale, oppsummerer Godbolt.

- NRK forholdt seg forholdsvis nøytrale selv om beskyldningene om at venstredrevridning haglet, men også NRK ble mer kritisk overfor USA.

Avkolonisering

Den norske opinionen var opptatt av avkoloniseringen, og Godbolt mener at dette var en av årsakene til at protestene ble så heftige.

- Nordmenn flest støttet frigjøringen av tidligere kolonier, og når amerikanerne gikk inn i Vietnam og overtok franskmennenes kamp mot vietnamesisk frigjøring, vakte dette reaksjoner, forklarer Godbolt.

- Denne reaksjonen var til å begynne med på rent pasifistiske eller humanistisk grunnlag, men det tok ikke lang tid før også de politiske partiene engasjerte seg. Budskapet om fred i Vietnam kom snart til å bli skiftet ut med “Seier til FNL”, sier Godbolt.

FNL var frigjøringsfronten i Sør-Vietnam som sloss mot regimet i Saigon som USA støttet.

Bred folkebevegelse

- I din avhandling skriver du at Vietnambevegelsen i stor grad ble en folkebevegelse, og at den ikke var begrenset til en spesiell del av det politiske spekteret. Hvorfor ble det slik?

- De som etter hvert førte an i protestene var den politiske venstresida og spesielt Sosialistisk Folkeparti (SF) med sin ungdomsorganisasjon SUF i spissen, forteller Godbolt.

- Men det vi også ser er at i de fleste partier er det en fraksjon som støtter protestene: AUF engasjerte seg og Arbeiderpartiet rommet begge syn, Unge Venstre engasjerte seg mens Venstre var delt. Et stykke ut i krigen kom også Senterungdommen med, sier Godbolt.

- Fredsorganisasjonene var med i protesten, det samme var også en del store og tunge fagorganisasjoner. Unge Høyre var lyseblått, men en politiker som Per-Kristian Foss skrev i 1972 et innlegg der han kritiserte USA.

- Og det er ganske oppsiktsvekkende at en utenriksminister som John Lyng fra Høyre holdt sterke innlegg mot USA, blant annet i FN, sier Godbolt.

- Store deler av det politiske spekteret, altså, men også flere generasjoner: politikere som Finn Gustavsen og Karl Evang ble markante lederskikkelser i protestbevegelsen.

Mangler et klart fiendebilde

TV-bildene av krig kommer enda sterkere inn i stua i dag enn under Vietnamkrigen. Allikevel er det færre som engasjerer seg mot krigen i Afghanistan og Irak. Godbolt mener at dette har flere årsaker.

- For det første er fiendebildet i Afghanistan tvetydig. Det er klart hvem en er i mot - USA og sine støttespillere - men hvem skal en støtte? Det er et stykke fra FNL i Vietnam til Al Quaida eller Taliban, sier Godbolt.

- Dernest tror jeg den flommen av informasjon vi utsettes for gjør at folkeopplysningsaspektet er blitt borte: Det er ingen som står på stand i dag for å dele ut brosjyrer eller selge bøker. Informasjon er noe vi oppsøker på nettet, ikke noe vi aktivt deler ut, avslutter Godbolt.

Referanse:

James Godbolt (2008) Den norske vietnambevegelsen 1967 - 1973, Acta Humaniora, Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS