Norge på topp under krigen

Alt var mye bedre under krigen. Det var i hvert fall da Norge og det norske var mest omtalt i engelskspråklige bøker.
24.1 2011 05:00


Mange fulgte Roosevelts oppfordring om å se til Norge i 1942. Kurvene viser den relative bruken av ordene «Norway» og «Norwegian» i engelske bøker fordelt på utgivelsesår. (Kilde: Google Ngram Viewer)

Det kan man lese ut av de 5,2 millioner bøkene som er digitalisert og lagt inn i tidenes hittil største skriftsamling. Det er forskere ved Harvard University, Google, Encyclopaedia Britannica og American Heritage Dictionary som står bak samlingen av det digitale biblioteket.

Tekstene, som er kommet ut i løpet av de siste 200 årene, utgjør omtrent fire prosent av alle bøker som noensinne er utgitt. 72 prosent av dem er på engelsk, men også andre språk er representert.

Totalt er det registrert over 500 milliarder ord. Hvis du hadde skrevet dem på linje etter hverandre, ville du kommet til månen og tilbake ti ganger.

Ordene «Norway» og «Norwegian» kommer ikke så langt, og et søk i ordbasen viser at de relativt sett brukes mindre og mindre etter høydepunktet under den andre verdenskrig.

Det er neppe tilfeldig at Norge og det norske fikk et oppsving akkurat da. 16. september 1942 leverte USAs president Franklin D. Roosevelt sin berømte «Look to Norway»-tale, og ga oss et puff opp til et nivå vi etter hvert kan se langt etter.

Vi glemmer fortere


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Den enorme samlingen av bokstaver, ord og bøker kan selvsagt brukes til mer enn nasjonal navlebeskuelse.

– Tidligere forsøk med kvantitative metoder innefor kulturstudier har vært hemmet av en mangel på egnet materiale. Nå har vi en massiv samling av data, sier Harvard-forsker Jean-Baptiste Michel i en pressemelding.

– Vi håper at forskere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap vil se på dette som et nyttig og effektivt verktøy, sier kollega Erez Lieberman Aiden.

De to har ledet det fireårige prosjektet som nå er presentert i tidsskriftet Science, og som alle nå kan søke fritt i, via Googles Culturomics.

– Nå er det mulig å avdekke uoppdagede trender i historie, kultur, språk og tenkning gjennom databaserte analyser, sier Jon Orwant i Google Books, som også har vært med på prosjektet.

Én ting man kan finne, er at vi glemmer fortiden fortere for hvert år som går.

Referanser til «1880» ble ikke halvert før i 1912, altså etter 32 år, men det tok bare ti år fra 1973 før henvisningene til «1973» var halvert.

Yngre kjendiser

Et annet fenomen man kan lese ut av boksamlingen, er at moderne kjendiser blir berømte i lavere alder. Kjendiser som ble født i 1950 oppnådde berømmelsen når de var 29 år, mens de tilsvarende født i 1800 måtte vente til de var 43 år gamle.

De moderne kjendisene blir også mer berømte enn sine forgjengere, men de må tåle at kjendislivet strekker seg over en langt kortere periode.

– Folk blir mer berømte enn noen gang før, men de glemmes også fortere, sier forskerne.

Hva man blir berømt for har også mye å si for når man blir det. Skuespillere (cirka 30 år) er tidligere ute enn forfattere (40 år) og politikere (50 år). De sistnevnte kan trøste seg med at de til slutt blir enda mer berømte enn selv den best kjente skuespiller.

Typisk norsk

Tilbake til Norge: Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa i en av sine nyttårstaler at det er typisk norsk å være god. Selv er hun et eksempel på at det også er typisk norsk å være lite kjent i utlandet.


Med en solid toppnotering rundt 1945, troner Vidkun Quisling øverst på omtalelista over norske statsledere. (Kilde: Google Ngram Viewer)

Hun er knapt synlig når man sammenligner med internasjonale statsledere, men har et kraftig forsprang på Einar Gerhardsen, og hun har også tatt igjen Vidkun Quisling. Men sistnevnte er fortsatt den norske statslederen som har vært mest omtalt i sin egen samtid.

Henrik Ibsen har et solid grep på kunstnertronen. Edvard Munch hadde en kraftig oppsving og nærmet seg dramakongen på 1980-tallet, men har igjen funnet sin plass i skyggen.


Hard kamp blant oppdagerne. (Kilde: Google Ngram Viewer)

De to jubilantene Fridtjof Nansen og Roald Amundsen kniver en hard kamp om eventyrer-hegemoniet, med Nansen stort sett et lite stavtak foran.

Thor Heyerdahls seilaser i sydlige strøk er tydeligvis ikke nok til å hamle opp med skigåing i ulike isøder.

Gunstig navnebytte

Bergen var den mest omtalte norske byen så lenge hovedstaden het Christiania.

Men det tok Oslo bare fem år etter navnebyttet i 1925 å rykke forbi vestlandshovedstaden.

Og Trondheim? Vel, den er nummer i hvert fall tre.


Bykampen endret seg da Oslo ble Oslo i 1925. (Kilde: Google Ngram Viewer)

Lenke:

Her kan du selv søke i de digitaliserte bøkene: Google Ngram Viewer

Referanse:

Jean-Baptiste Michel m.fl.: Quantitative Analysis of Culture Using Millions of Digitized Books, Science, 14 January 2011: Vol. 331 no. 6014 pp. 176-182, doi: 10.1126/science.1199644.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Ord på ord på ord

De over 500 milliarder ordene er fordelt på følgende språk:

  • Engelsk: 361 milliarder
  • Fransk: 45 milliarder
  • Spansk: 45 milliarder
  • Tysk: 37 milliarder
  • Russisk: 35 milliarder
  • Kinesisk: 13 milliarder
  • Hebraisk: 2 milliarder

Det ville tatt 80 år å lese alle sammen i et tempo på 200 ord i minuttet, uten pauser til å spise eller sove.

Emneord