Ved å studere de sosiale nettverkenes makt i 1700-tallets Christiania-elite håper Ola Teige å styrke nettverksanalysen som metode i historieforskningen.
Mange unge mennesker bygger opp nye virksomheter fra ingenting. De har fått makt og penger, men de må skaffe seg gode nettverk.
Vi snakker ikke om dagens Norge - men om Christiania rundt år 1700.
I det siste tiårene har det blitt stadig mer populært både å snakke om sosiale nettverk og tilhøre ett eller flere. Det snakkes om “Det moderne nettverkssamfunnet” og bevisstheten om sosiale bånd har økt.
Likevel ser det ut til at mange – også selverklært aktive, deltakere i nettverk – har problemer med å definere begrepet.
Historikeren Ola Teige mener det kan være mye nyttig kunnskap å hente fra nettverksbyggingen som foregikk i Christiania på 16- og 1700-tallet.
Nylig fremstilte han seg for ph.d.-graden med avhandlingen “Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750”.
En ryktebørs
- I et nettverksbånd ligger det både en forventning om støtte, kapital, informasjon og kommunikasjon. På 1700-tallet lå Norge under Danmark og tilgjengeligheten til informasjon var dårlig.
- Samferdsel og kommunikasjon var dårlig utviklet. Rykter hadde en veldig viktig funksjon og det var viktig å fange opp hva som foregikk. Dette var noe nettverkene bidro med.
- En av de viktigste funksjonene med nettverk var å skape tillit. Å vite at man kunne stole på noen, var på den tiden ofte viktigere enn reell kompetanse, sier Ola Teige.
Han ser flere likhetstrekk mellom det gamle Christiania og dagens Norge på nettverksområdet.
- Selv om vi her snakker om en annen verden enn i dag, finnes det fellestrekk med dagens Norge, sier Teige
Han beskriver en tid med økonomiske oppgangstider hvor unge, ambisiøse mennesker – mange uten særlige midler i utgangspunktet - skaffet seg politisk innflytelse, makt og velstand gjennom aktiv og målbevisst nettverksbygging. På samme måte som i dag.
Arkivstudier
Historiker Ola Teige. (Foto: Annica Thomsson)
Ola Teige har gjennom arkivstudier av gamle dokumenter og korrespondanse, fått unik mulighet til både å kartlegge og forstå de sosiale nettverkene i det gamle Christiania, en periode han beskriver som ideell for nettverksanalyse.
- Eliten besto av kanskje hundre personer – ti av dem virkelig store, sier Teige som kan fortelle om et svært gjennomsiktig miljø av unge, ambisiøse mennesker.
- Samtidig er det bevart nok arkivmateriale til at det er mulig å finne noe ut om aktørers uformelle sosiale bånd.
Annonse
I perioden Teige har sett på, 1680-1750, ble den økonomiske toppen nådd rundt år 1700. Etter det flatet høykonjunkturen ut.
Gjenytelser
På samme tid ble også nettverkene mer lukkede. Når det ikke lenger var så mange penger i omløp, ble vern om verdiene viktigere enn dristige investeringer gjennom nye bekjentskaper.
- Nettverksbåndenes karakter varierer med tid og sted og ligner ikke alltid på dem vi kjenner fra vår egen tid.
- Karakteristisk for den tiden jeg har forsket på, er konstellasjoner mellom en patron – en sosialt høytstående beskytter - og en klient – en som mottok støtte og beskyttelse mot gjenytelser, sier Teige.
Han forteller at slike forhold var gjensidige ved at de begge høstet fordeler av hverandre, men usymmetrisk i og med at klienten var avhengig av patronens velvilje.
I arkivene har han funnet tilfeller der mangeårige patron-klientforhold har gått i oppløsning og endt med bitterhet fra begge sider.
Makt og sårbarhet
Også i dag posisjonerer mange seg sosialt og karrieremessig gjennom uformelle nettverk. En undersøkelse gjort av Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 1998 viste at hele tre av fem jobber formidles gjennom kontakter.
Det er liten grunn til å tro at de uformelle båndene har blitt svakere. I de fleste tilfellene er bruk av kontaktnettverk en akseptert sosial form man i mange tilfeller knapt tenker over.
Gjennom vinterens drama rundt ansettelsen av et nytt barneombud og den nyutnevnte barne- og familieministeren Manuela Ramin-Osmundsen sin avgang friskt i minne, ble vi likevel minnet om nettverkenes makt - og sårbarhet.
Kjennskap og vennskap
Annonse
I tilfellet med Ramin-Osmundsen ble det til å begynne med hevdet at hun og det nyutnevnte Barneombudet “kun” var bekjente.
Ifølge Teige kan man imidlertid ikke i en nettverksanalyse skille mellom vennskap og bekjentskap fordi graden av følelser i relasjonen ofte ikke kan måles. I hvert fall ikke når man studerer historie. Hva er egentlig ekte følelser og hva er kynisme?
- Både kjennskap og vennskap er prinsipielt samme type nettverksbånd og må sidestilles. Det er altså ingen forskjell på om du hjelper en “venn” eller “bare en bekjent”, for eksempel til å få en jobb. Poenget er at det er noenlunde likeverdig og uformelt.
I 1700-tallets Christiania fløt også det offentlige og det private sammen. Selv om grensen gikk ved bestikkelser som det var lover mot, forekom det ifølge Teige likevel ofte korrupsjon.
Felles front
- Fordi kongen holdt til i periferien, langt unna i København, hadde den norske økonomiske eliten stor frihet til å danne sine egne maktkonstellasjoner, sier Teige som mener Christiania- nettverkene i mange tilfeller dannet en front mot København.
- Jo svakere de formelle strukturene er i et samfunn, jo sterkere ser nettverkene ut til å bli, sier Teige.
- På den andre siden var både embetsverket og forretningslivet forfriskende åpne om at det var slik det var. Slik er det ikke nødvendigvis i dag, sier Teige.
Ifølge doktoranden er nettverk et ord fra dagligtalen snarere enn et begrep som kan brukes i akademisk sammenheng.
- Hvis det skal kunne brukes som et fruktbart analyseredskap er det nødvendig å fylle begrepet nettverk med et innhold. Min studie er derfor ment å være et bidrag til nettverksanalyse som en metode i historiefaget, sier Ola Teige.
