John Patterson skjøt de to menneskespisende Tsavo-løvene i 1898. Her poserer han med en av dem. Dette eksemplaret målte 2,95 meter fra snute til haletipp. (Foto: The Field Museum)

Hvorfor satte Tsavo-løvene mennesker på menyen?

Matmangel har fått skylda for at løvene i Tsavo fråtset i menneskekjøtt på slutten av 1800-tallet. Tanngarden deres forteller kanskje en annen historie.

I mars 1898 begynte de britiske koloniherrene arbeidet med en bro over elven Tsavo helt sørøst i Kenya. Broen var en del av jernbanen som skulle gå fra Uganda til Det indiske hav.

Løve nummer to ble også drept i desember 1898. (Foto: Wikimedia Commons)

To løver skapte store forsinkelser og spredde frykt blant arbeiderne. Flere av dem ble slept ut av teltene sine om natten og ble fortært i nærheten.

Tallet på hvor mange som ble spist, har variert fra 28 til hele 135.

Oberstløytnant og ingeniør John H. Patterson ledet arbeidet med å bygge jernbanen og fortalte om opplevelsene og hvordan han til slutt fikk has på de mannevonde løvene i boka «The Man-eaters of Tsavo». Boka er filmatisert tre ganger, senest i «The Ghost and the Darkness» fra 1996.

For noen år siden anslo forskere, basert på analyser at hår- og beinprøver, at den ene løven spiste 24 mennesker. Den andre nøyde seg med 11. Flere kan ha blitt drept av løvene. Analysene sier bare noe om hvor mange som ble fortært.

Siste utvei?

Mangel på annen mat har vært den mest populære forklaringen på hvorfor de to Tsavo-løvene gikk over til et kosthold basert på jernbanearbeidere.

Andre har pekt på at løvene var vant med tilgang på menneskekjøtt siden slavekaravaner krysset elven her på vei til Zanzibar. Også de hinduistiske «gjestearbeidernes» ritualer med ufullstendig kremering av de døde kan ha lokket til seg løvene.

Tsavo-løvene skiller seg fra de fleste andre løver ved at hannen ikke har den karakteristiske manken. Her er de to mennskeeterne utstilt i Fields Museum i Chicago. (Foto: The Field Museum)

Dersom matmangel-teorien stemmer, burde det synes på tennene til de to løvene som nå er utstilt i Fields Museum i Chicago. Sultende dyr nøyer seg nemlig ikke med å spise kjøtt og innvoller. De går også løs på skjelett og beinrester.

Samtidige beretninger fortalte om hvordan man kunne høre det knase i knokler fra etegilder i utkanten av leiren til arbeiderne. Disse beskrivelsene kan ha vært i overkant maleriske.

– Slitasjen på tennene til løvene var mindre sammensatt og «opptygget» enn det vi ser hos dyr som spiser mye bein, som for eksempel en hyene, sier Larisa DeSantis ved Vanderbilt-universitetet i Nashville.

Hun og forskerkollegaene hennes har fått lov til å legge de dødelige tennene til Tsavo-løvene under mikroskopet.

…eller enkleste løsning?

– Isteden ligner slitasjemønsteret veldig på det vi ser hos en dyrehageløve som spiser myk mat som storfe- eller hestekjøtt, sier DeSantis i en pressemelding. Hun tar et forbehold om at løvene kan ha mistet muligheten til å spare beinrester til senere. Matfatet ble ofte ryddet av kollegaene til den spiste arbeideren når lyset kom.

Både denne og tidligere forskning peker på tannsykdom og skader i munnen som forklaring på hvorfor løvene gikk løs på mennesker. Særlig den mestspisende Tsavo-løvene led sannsynligvis av en plagsom og smertefull i tannrøttene.

– Vanligvis bruker løver kjeven til å fange og kvele byttedyr som sebra eller bøffel, sier Bruce Patterson fra Fields Museum.

– Denne løven ville hatt problemer med å nedlegge og drepe store byttedyr som kjemper imot. Mennesker er så mye lettere å fange, sier han.

– Resultatene våre tyder på at menneskejakt ikke var siste utvei for løvene, sier DeSantis. – Det var rett og slett den enkleste løsningen på et problem de sto overfor.

Denne hodeskallen har tydelige spor av tannsykdom, ifølge forskerne. (Foto: Bruce Patterson og J.P. Brown, The Field Museum)

Referanse:

DeSantis og Patterson: Dietary behaviour of man-eating lions as revealed by dental microwear textures. Scientific Reports, april 2017, doi: 10.1038/s41598-017-00948-5.

Powered by Labrador CMS