Saken er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - Les mer
De to fangstmennene Ole Sivertsen (til høyre) og Magne Råum feirer jul sammen på Grønland i 1936. Da de ble hentet ut åtte måneder seinere, hadde de 200 reveskinn og 46 tønner med laks på 100 kg. (Foto: Norsk Polarinstitutts bildearkiv)

Julefeiring på Grønland 1936

I år fikk han selskap på julaften. Den sekstende overvintringen i arktiske strøk, men 1936 ble siste året med fangst av rev og laks for Ole Sivertsen.

25.12 2014 05:00

I dagboka si skriver Ole Sivertsen:

Kuling W, det er meget lys av månen. Det er Julaften, vi har hatt god mat, og alle julepakker er åpnet. Vi har tatt et par drammer og et glass toddy. Senere har vi satt og lest ved vær vår ende av bordet. Vi fik fra Hagerup i Tromsø en del juledekorasjoner, disse har jeg pyntet opp med i huset, så det er meget triveligt inne. Har tatt et par fotografier av herligheten. Mini: -5, maksi:-2 , barom 762 mm.

Ole Sivertsens dagbok 24.12.1936

På bildet ser vi to menn som sitter på hver sin ende av kjøkkenbordet. Ole Sivertsen til høyre og Magne Råum til venstre. På bordet står en flaske akevitt, noen glass og levende lys, og foran vinduet er det hengt opp girlandere med julepynt og norske flagg. Et riktig så stemningsfullt bildet, hvor det ser ut til at julefreden har senket seg. Begge to har øynene igjen, og er kanskje andektig, eller begynner det å li litt utpå? Det vet vi ikke.

Veteran Ole Sivertsen var en pertentlig mann med orden i sakene. Hos han var det alltid ryddig, og gjestene ble traktert på den beste måte og med det beste huset hadde å by på.  Overvintringa på Kap Humboldt ble den siste overvintringa for Sivertsen. Den 22. april skriver Ole Sivertsen i dagboka si: «Jeg ser at Råum har fått en del rev, det er mere end jeg kan si. Nu har jeg på denne tur tilbakelagt 400 km, og den hele fangst er kun 4 hvitrev. Nei Ole, nu skal du slutte å fange rev, for enten er du for gammel, eller så kan du ikke fange lenger»

Riktig så dårlig ble ikke fangsten for den vinteren. Da de to fangstmennene ble hentet ut 14. august 1937 av skuta «Polarbjørn» hadde de 200 reveskinn, og 46 tønner med laks a 100 kg.  Det ble regnet som en bra fangst.

Fangst på Grønland

I perioden 1920 – 1959 fant norske fangstmenn veien over til Grønland for å drive fangst. Arktisk Næringsdrift ble etablert i 1929 og var et norsk selskap som organiserte fangstvirksomhet på Øst-Grønland og driftet Myggbukta radio på vegne av den norske stat.

Selskapet engasjerte fangstmenn, sto for utreise og utrustning, men beholdt  40 prosent av skinnfangsten og 25 prosent av laksefangstens bruttoverdi. Resten tilfalt fangstmannen.

Det var i hovedsak rev som ble fanget i vinterhalvåret, og laks tatt med kastenot og ruse på sommeren. I 1959 ble den norske fangstvirksomheten på Grønland avsluttet, og Arktisk Næringsdrift ble vedtatt oppløst i 1981.

Referanser:

Les mer om julefeiring i polare strøk på NRK og om fangstmannsjul på Svalbard hos norsk polarhistorie.no 

Dagbok for Ole Sivertsen
Peter Schmidt Mikkelsen: Nordøst-Grønland 1908 – 1960. Fangstmannsperioden

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historiske polarbilder

I artikkelserien “historiske polarbilder” presenterer Ann Kristin Balto utvalgte skatter fra bildesamlingen på Norsk Polarinstitutt. 

Den historiske samlinga av bilder består av cirka 60 000 bilder fra polarområdene, og dokumenterer mange forskjellige sider ved polarhistorien. Norske polfarere og polarforskere tok tidlig i bruk tekniske nyvinninger, og det eldste fotografiet daterer seg helt tilbake til 1872. Allerede i 1888 brakte Fridtjof Nansen med seg fotografiapparat på sin ferd over Grønlandsisen. Kodak hadde samme året lansert et rullekamera som kunne ta 100 bilder, og dermed slapp ekspedisjonen å dra med mye tungt utstyr. Bilder fra både norske og utenlandske polarekspedisjoner til nord og til sør finnes i samlinga.

Kartlegging var en viktig del av ekspedisjoner til ukjente områder, og fra dette finnes systematiske serier av bilder fra både Svalbard, Grønland og Antarktis. Ulike former for forskning ble utført på mange ekspedisjoner, alt fra geologi til geofysikk og oseanografi finnes det bilder av i arkivet. Næringsaktiviteter i polare strøk, som gruvedrift på Svalbard, selfangst i Kvitsjøen, hvalfangst i Sørishavet, og landbasert fangst både på Grønland og Svalbard er representert i samlinga.

Søk i fotoarkivet.