Munkeorden bak vestlig velstand?

Ny studie antyder at en katolsk munkeorden kan ha dannet grunnlaget for velstanden i Vesten.
7.8 2012 05:00


Ifølge en ny avhandling har de kapitalistiske landenes framgang røtter i den gamle cistercienserordenen.

Hvorfor er det rikdom og vekst i vår del av verden, mens andre land er fanget i fattigdom?

En ny studie skal bidra til svaret ved å undersøke de grunnleggende mekanismene for vekst.

Et av sporene studien følger, begynner i Frankrike i 1098, med en gruppe munker som bryter ut og danner cistercienserordenen.

Munkene etablerte også klostre her i Norge, blant annet på Hovedøya i Oslofjorden og Lyse kloster i Bergen. Det vender vi tilbake til, men først skal vi dykke litt ned i de dypereliggende faktorene til rikdom og vekst.

Her peker den økonomiske litteraturen på tre faktorer: institusjoner, kultur og geografi.

Ideen er at noen land har opprettet institusjoner som skaper bedre grobunn for utdannelse, sparing og teknologiske framskritt – eller så er de simpelthen velsignet med en kultur eller en geografi som har skapt et produktivt miljø.


Med den industrielle revolusjonen kunne særlig europeiske land oppleve voldsom produksjonsvekst og har i dag et forsprang på 200 år i forhold til visse afrikanske land.

– Vi vet fortsatt ikke nøyaktig hva det er i kulturen, institusjonene, geografien og klimaet som er avgjørende. I min studie ser jeg på noen av disse dype forklaringsfaktorene og måler om de kan være med på å forklare inntektsforskjellene, sier Jeanet Sinding Bentzen fra Økonomisk Institut på Københavns Universitet.

Hun har nettopp forsvart avhandlingen «Why are some countries richer than others?».

Kan skyldes flid og nøysomhet

Den tyske økonomen og sosiologen Max Weber, som regnes som en av samfunnsvitenskapens grunnleggere, framhever det han kaller den protestantiske etikk som særlig gunstig for kapitalismens framgang.

Denne etikken handler om å arbeide hardt, spare på pengene og gjeninvestere profitten.

Derfor forsøker Jeanet Sinding Bentzen, sammen med forskerkolleger, i artikkelen «Religious Orders and Growth through Cultural Change in Pre-Industrial England» – som er en del av avhandlingen – å undersøke om samfunn med en kultur for flid og nøysomhet var mer vellykkede økonomisk allerede før den industrielle revolusjonen.

Afrika 200 år bak

Før den industrielle revolusjonen var det bare svært små forskjeller i lands velstand. Men mekanisert produksjon ga mulighet for å produsere langt mer per arbeider.

Da kunne særlig europeiske land oppleve voldsom vekst i produksjonen, og i dag har de et forsprang på 200 år i forhold til visse afrikanske land.

Dette forspranget i timingen av den industrielle revolusjonen kan forklare en stor del av forskjellen mellom rike og fattige land. Derfor er det interessant å se på faktorer som påvirker timingen av den industrielle revolusjonen.

Befolkningstetthet indikerer velstand

For å måle et lands økonomiske suksess i dag bruker økonomer ofte bruttonasjonalproduktet (BNP) – landets samlede produksjonsresultat.

Det er imidlertid ikke pålitelige data for BNP i tiden før den industrielle revolusjonen. Derfor bruker ofte økonomiske historikere befolkningstetthet som mål for et samfunns velstand.

Det skyldes at stort sett alle samfunn den gang levde på et absolutt minstemål av økonomisk trygghet og overlevelse, noe som innebar at all ekstrainntekt førte til flere overlevende – og dermed altså større befolkningsvekst, mens lavere inntekt førte til færre overlevende.

– Vi vil teste om steder som verdsatte nøysomhet og flid hadde høyere befolkningsvekst. Hvordan måler vi flid og nøysomhet? Andelen protestanter i et samfunn kunne kanskje være en indikator for disse verdiene, men problemet er at det ikke var tilfeldig hvilke samfunn som gikk over til protestantismen.

– Kanskje hadde visse samfunn større tendens til å gå over til protestantismen, og de ville kanskje få større økonomisk suksess uavhengig av dette, sier Bentzen.

Cisterciensermunker framheves som det gode eksemplet

Derfor har Bentzen, sammen med medforfatterne sine, gått helt tilbake til den hendelsen som er blitt identifisert som opprinnelsen til den protestantiske etikken, nemlig grunnleggelsen av den katolske munkeordenen cistercienserne i Frankrike i 1098.

Ordenen var en utbrytergruppe av benediktinerordenen og gikk inn for en bruk av Benedikts regler. For å få så mye tid til bønn som mulig, effektiviserte cistercienserne arbeidet og minimerte forbruket.

– Cistercienserne ble derfor kjent for å være enormt arbeidsomme og sparsommelige. Det er nettopp de dydene Weber tilskrev protestantismen. Weber har også selv framhevet cistercienserne som tidlige forløpere for den protestantiske etikken, sier Bentzen.

Munkene påvirket samfunnet

Ved se på statistikk for 40 fylker i England kan Jeanet Sinding Bentzen kommet fram til at områder som hadde flere cistercienserklostre, opplevde høyere befolkningsvekst i perioden 1377–1801.

Enda mer slående var det at klostrenes effekt på befolkningstettheten var like stor før og etter 1600. Siden alle klostre ble stengt i forbindelse med reformasjonen på 1500-tallet, betyr det altså at klostrene hadde en innflytelse på lokalsamfunnet flere hundre år etter at de ble stengt.

Dermed tyder det på at det ikke bare var munkenes fremragende evne til for eksempel å utnytte vannmøller som er blitt brakt videre til ettertiden, men derimot noe mer iboende og fundamentalt.

– Vi viser at munkene trolig ga videre sine kulturelle verdier, basert på European Values Study, ettersom europeiske regioner med flere cistercienserklostre også i dag er regioner som verdsetter flid og nøysomhet.

– Studien av munkene viser at de hadde en fordel da de skulle gjennomgå den industrielle revolusjonen. Land med høy arbeidsmoral vil historisk sett oppleve større velstandsvekst, sier Bentzen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanser:

Jeanet Bentzen et.al., Religious Orders and Growth through Cultural Change, presentert blant annet ved American Economic Association meeting i januar 2011

Jeanet Bentzen et.al., Why are Some Countries Richer than
Others? Cross-Country and Cross-Regional Empirical Studies
, doktoravhandling forsvart ved University of Copenhagen (pdf)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta:

Den industrielle revolusjonen er betegnelsen på utviklingen i Storbritannia i perioden ca. 1750–1830, spesielt innenfor bomullsindustrien og kull- og jernindustrien.

Industrialiseringsprosessen i resten av Vest-Europa og i USA, etter 1870, er blitt kalt «Den andre industrielle revolusjon».

Fakta:

Artikkelen «Religious Orders and Growth through Cultural Change in Pre-Industrial England» er blitt presentert ved to vitenskapelige konferanser: American Economic Association meeting og National Bureau of Economic Research Summer Institute.

Arbeidet med å finne elementer fra geografi og institusjoner som gjør at enkelte land er rikere enn andre, er bare en del i avhandlingen.

Emneord