Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Millionbyen Xiàn, Kina: En gang endestasjonen for Silkeveien, og hovedstaden i Kina under 11 dynastier, blant annet det mektige Tangdynastiet. I dag en by i forandring. Gamle tradisjonsrike gårdsromshus jevnes med jorda for å gi plass til prangende, moderne høyhus i stål og betong. Kina har verdens hurtigst voksende økonomi. Det gjenspeiler byggeaktivitetene i storbyene, som eter seg innover tradisjonell verneverdig småhusbebyggelse sett med våre øyne.
"De som bor her, har en liten restaurant ut mot gata. Til venstre kan vi se inn i gårdsrommet der de tilbereder råvarene. Mat er viktig. I «Street of traditional food» kan man spise seg stappmett for en femmer. "
Siden 1997 har NTNU arbeidet med et NORAD-finanisert byfornyelsesprosjekt i Drum Tower District. Prosjektet har som mål å bidra til byfornyelse som bygger på prinsipper om bærekraftighet både i et økologisk, kulturelt og sosialt perspektiv. Man samarbeider tett med Xiàn byforvaltning og med et kinesisk universitet. Dette arbeidet skal være ferdig i april neste år.
Primus motor for samarbeidet med Xiàn om byfornyelse gjennom mange år er professor Harald Høyem, Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst, NTNU. Siden 1989 har arkitektstudenter ved NTNU arbeidet med studentoppgaver om byfornyelse i det historiske sentrum.
"Folk lever under kummelige forhold. Oppvarming i husene og matlaging skjer ved brenning av brunkull i åpne ildsteder. Klesvasken foregår ofte ved offentlige vannkraner"
Byfornyelses-prosjektet gir miljøet ved NTNU og SINTEF en unik mulighet til å samarbeide. Arkeologer, antropologer og eksperter på vann og avløp jobber tett med arkitektene og tilfører hverandre kunnskap hele tiden, sier Harald Høyem. Han understreker at prosjekt som basis for tverr- og flerfaglig kunnskapsutvikling har vist seg uhyre fruktbart
Bevaring og fornyelse
I bydelen Drum Tower District i Xiàn historiske sentrum bor de kinesiske muslimene, kalt Hui-folket. Her har de levd i tradisjonell gårdsromsbebyggelse i mange hundre år. Parsellene er lange og smale, opptil 80 meter, men bare 10 meter brede. De er bebygd langs alle vegger og med flere gårdsrom. Mange ønsker å legge inn wc/vann, og særlig en del av de unge kan tenke seg å flytte til en moderne boligblokk. Det er likevel et gjennomgående trekk at folket ønsker å bo i bydelen også i framtida.
"Husene som tidligere var bolig til en familie, har med tiden blitt til store, overbefolkede gårdsrom der opptil fem generasjoner og 70-80 mennesker lever sammen. Det betyr at gårdsrommene gradvis har blitt bygd igjen for å kunne huse flere familier. "
Byfornyelsesprosjektet er delt inn i flere delprosjekter:
Et går på å forbedre boligstandarden ved bygging av nye forsøkshus.
Et annet skal verne de historiske verdiene og restaurere fire typiske gårdsromshus. * Et tredje jobber med forslag til gatebruksplaner og måter å løse vann og avløp på.
De fleste hus har nå en vannkran på deling. En viktig del har vært å bygge nye hus på en slik måte at det passer inn i den eksisterende bystrukturen. Dette gjøres med miljøvennlige byggematerialer og økologisk innfallsvinkel. Folk skal bli boende hvis de vil. En annen oppgave har vært restaureringen av fire gårdsrombygninger. Her har Eir Grytli, arkitekt og forsker ved SINTEF vært sentral.
Det er mange hensyn som skal tas. Kanskje kan det f.eks. lønne seg å bygge et tilbygg for bad, istedenfor å klemme det inn i de gamle husene. Vi skal bevare, men likevel gi beboerne en bedre boligstandard, sier Grytli. For å møte trangboddheten bygger de gjerne nytt, fremfor å ta vare på det som er. En situasjon vi kjenner igjen mange steder i Norge. Målet med prosjektet er å bidra til i større grad å bygge videre på det man har, i stedet for å utslette alt det gamle og bare bygge nytt.
Folk lever under kummerlige forhold. Oppvarming i husene og matlaging skjer ved brenning av brunkull i åpne ildsteder. Klesvasken foregår ofte ved offentlige vannkraner.
SINTEF er i ferd med å starte opp et nytt prosjekt som ser på den økologiske fellesnevneren i arbeidet som gjøres i Xiàn. Hvordan skal man ta vare på bolig- og kulturmiljøet best mulig? Hvordan skape en bærekraftig byutvikling? Her skal det utvikles en modell som registrerer hvilke ressurser som går inn, hvilket avfall som kommer ut. I følge Dag Kittang, forskningssjef ved SINTEF Bygg og miljøteknikk, avd. Arkitektur og byggteknikk, vil forskerne sammenligne miljøbelastningene ved forskjellige måter å drive byfornyelse på. Det treårige prosjektet støttes av Norges forskningsråd.
Artikkelen ble første gang publisert i Gemini (NTNU) nr.3.2000
