Fant Rødhettes opphav

Mange kulturer har eventyr som minner om vår historie om Rødhette og ulven. Nå avslører matematiske analyser om de er i slekt.
14.11 2013 05:00


Rødhette og ulven. Illustrasjon av Carl Offterdinger fra slutten av 1800-tallet.

Det er en kjent sak at flere av eventyrene som brødrene Grimm samlet i bøkene sine ligner andre historier, både fra Europa og fjernere kroker av kloden.

Fortellinga om Lille Rødhette og ulven minner for eksempel om eventyret om ulven og geitekillingene, som fortelles både i Europa og Midt-Østen. Kina, Japan og Korea har sin egen versjon, om bestemor og tigeren.

Men er det snakk om samme eventyr? Og i så fall: Hvilken av versjonene er originalen?

En populær teori er at en urversjon av det kinesiske eventyret spredte seg langs Silkeveien, og ga opphav til både Rødhette og ulven og ulven og geitekillingene.

Men nå kommer helt nye forskningsresultater inn fra venstre, og konkluderer med det stikk motsatte.

Analysemetode fra biologien

Den vitenskapelige diskusjonen om Rødhettes opphav er ikke ny. Men denne gangen har forskerne tatt i bruk et redskap som vanligvis benyttes i et helt annet fagfelt: biologien.

Det er snakk om en vitenskapelig analysemetode som biologene bruker til å avgjøre slektskap mellom artene i livets tre.

Slike fylogenetiske analysemetoder baserer seg på å sammenligne mange ulike trekk ved ei rekke arter – eller her: 72 eventyrvarianter – og vektlegge dem etter sannsynligheten for at de har samme opphav.

Slik har forskerne kommet fram til at det er ulven og geitekillingene som er originalen.

Stammer fra Europa

Urversjonen av dette eventyret oppstod antageligvis i det første århundret f. Kr., mener forskeren bak studien, Jamie Tehrani fra Durham University i England.

Omtrent tusen år senere brøt Rødhette og ulven ut og ble en egen fortelling.

Analysene tyder på at den kinesiske versjonen også stammer fra Europa, og ikke omvendt. I Østen har Rødhette, ulven og geitekillingene og lokale fortellinger smeltet sammen til en egen variant.

- Dette er omtrent som når en biolog viser at mennesker og andre aper deler en felles forfar, men har utviklet seg til bestemte arter, sier Tehrani i en pressemelding.

Det er også flere trekk ved eventyrutviklinga som minner om biologi, ifølge forskeren.

Utviklet seg to ganger

Det viste seg nemlig at den afrikanske varianten av eventyret også har utviklet seg fra ulven og geitekillingene, selv om den ligner mer på Rødhette og ulven. Her har altså to uavhengige versjoner blitt ganske like.

Når to lignende trekk utvikler seg uavhengig av hverandre i biologien, kalles det konvergent evolusjon.

Et eksempel er vingene hos fugler og flaggermus. De ligner hverandre og har samme funksjon. Men fugler og pattedyr er ikke nært i slekt. Begge har funnet opp vingene hver for seg.

Biologene antar at slike konvergente trekk ofte er veldig nyttige. Det øker sannsynligheten for at flere linjer har utviklet dem. På samme måte er det antagelig noe ved Rødhette og ulven som har en sterk appell til mennesker i forskjellige kulturer.

Kan vise flyttemønster

Som med de fylogenetiske analysene i biologi, kan svarene om eventyrenes utvikling aldri bli hundre prosent sikre:

Vi var ikke der da vikingtidsforeldre fortalte skrøner til ungene sine. Men metoden gir oss en mulighet til å følge den mest sannsynlige utviklinga av de tradisjonelle historiene våre.

Og dette kan igjen gi en pekepinn om hvordan menneskene levde, tror Tehrani.

Analyser av folkeeventyrene våre kan til syvende og sist fortelle noe om hvordan folk flyttet rundt på kontinentene og utvekslet tradisjoner. 

Referanse:

Jamshid J. Tehrani, The Phylogeny of Little Red Riding Hood, PLoS ONE, 13. november 2013, vol. 8, nr. 11.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse