Men julebukken var ikke død

Ingen setter vel grøt ut til nissen lenger, men hvor ble det av julebukkene og stjerneguttene? Kortere julefeiring, mer penger og færre venner i nabolaget skyver ut gamle juleskikker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Barn som kler seg ut, besøker hus i nabolaget og får godterier? Nei, vi snakker ikke om Halloween, men å gå julebukk - en av tradisjonene med liten plass i dagens julefeiring.

- Juleforberedelsene er skjøvet til langt tidligere på høsten, julebordene holdes i forkant, og romjula er blitt mer verdslig, sier Ørnulf Hodne, statsstipendiat i folkloristikk ved Universitetet i Oslo.

- Før var dette en periode man tok seg fri, men nå tas arbeidsdager i romjula.

Stjernegutter

Tradisjonelle romjulsskikker som å gå julebukk er dermed i faresonen - og når hørte du sist om stjernegutter? Det er en tradisjon som var vanlig på slutten av 1800-tallet, men som i dag stort sett bare finnes i Grimstad-området.

Gutter kledd som de hellige tre konger bærer på en stor stjerne og går fra hus til hus for å synge og opptre for gaver. Å “gå med stjerna” har bakgrunn i katolske kirkespill, men er nå nesten utdødd i Norge.

- Mye av det som foregikk i romjula er forsvunnet, sier Ann Helen Bolstad Skjelbred, førstekonservator ved universitetets Institutt for kulturstudier.

- Tidligere strakte jula seg lenger, men nå feires julaften, og etter 1. og 2. juledag er det slutt.

Avhengige av kjent miljø

Å gå på dørene til naboer er også blitt mer uvanlig i våre dager. Tradisjonelt var det gjerne fattige barn som gikk rundt og fikk gaver eller penger, og dette behovet er ikke like stort i dag. Det er også blitt mer vanlig å bli invitert før man oppsøker folk hjemme.

- Julebukker er gjerne avhengige av et miljø der barna føler seg litt kjent - og der de kjennes igjen, sier Hodne.

- Det er ikke lenger så typisk å kjenne miljøet man går i.

Dermed er julebukkene blitt en truet art i byene, mens de fortsatt dukker opp på mindre steder der familie og venner bor nær hverandre og alle kjenner naboene.

Nytt liv i Luciafeiringen

Mange av de gamle juleskikkene var knyttet til folketroen, og forsvant med den. En av de religiøse tradisjonene som har overlevd er Luciafeiringen - takket være barnehagene.

Den hvitkledde luciabruden med lys er til minne om Lucia fra Cicilia som etter tradisjonen i år 304 ble forsøkt tvunget til å avsverge kristentroen ved å stå i en ring av ild.

I Norge var “Lussi-natt” fryktet fordi 13. desember etter gammel tidsregning var årets lengste natt, da Åsgårsdreien herjet. Ei jente kledd i hvitt med lys i hendene kunne holde mørkemaktene på avstand. Tradisjonen døde nesten ut, til barnehager og førskoler fant ut at lys, Lucia, terner og sveiner passet godt inn i juleaktivitetene.

- Skikker kommer igjen

- Luciafeiringen er et eksempel på at skikker kan være i ferd med å dø ut, men kommer igjen, sier Ørnulf Hodne.

- Tradisjoner fornyes ofte nedenfra, fra folk, skolen og kirken.

Det var barn som spredde skikken med juletrær inn i hjemmene, etter å ha sett dem på skolen og ønsket et juletre i stua. Og tradisjonen med å tenne lys på gravene julaften ble tatt opp av folk i 1920-årene etter omtrent å ha blitt borte.

Så kanskje vi fortsatt bør spare noen godter etter Halloween - i tilfelle noen banker på døra i romjula.

Powered by Labrador CMS