- Solflekker kan forklare kalde vintre

Endringer i solaktivitet kan forklare sprengkulde i Nord-Europa, mener forskere. Det iskalde 1600-tallet hadde færre solflekker og nå kan nye kalde vintre stå for døra.
19.4 2010 05:00


1600-tallet var preget av iskalde vintre i Nord-Europa. Bildet Vinterlandskap med skøyteløpere av Hendrik Avercamp (1585-1634) viser en scene fra Nederland. (Foto: Wikimedia Commons)

Europeere observerte på 1600-tallet lav solflekk-aktivitet, men satte det ikke i sammenheng med de knugende vintrene. Da hadde de større tro på hekser og trollmenn.

1600-tallet var preget av den såkalte lille istid i Europa. Den lille istid satte inn etter varmeperioden i middelalderen.

Den internasjonalt anerkjente solflekk-eksperten Mike Lockwood legger fram data som styrker oppfatningen av at de to fenomenene - solflekker og kalde vintre i Europa - henger sammen. Det antydes også at redusert solaktivitet kan bety at vi nå er på vei inn i en periode med kalde vintre i Nord-Europa.

Themsen frøs til

Lockwood, som er professor ved University of Reading i Storbritannia, understreker at hypotesen er avgrenset til regionale værfenomener i Europa, og at han ikke ser noen sammenheng med globale gjennomsnittstemperaturer.

I en artikkel i tidsskriftet Environmental Research Letters viser Lockwood til at lave vintertemperaturer var vanlige i Europa på andre halvdel av 1600-tallet. Han referer til beskrivelser av hvordan Themsen som renner gjennom London frøs til på vinteren.

Historiker Rune Blix Hagen ved Universitet i Tromsø sier til forskning.no at samtiden rapporterte om ”vintre uten sommer”, og at det kalde klimaet også rammet både Norden og Tyskland.

Han sier at kildene også forteller om ekstremvær i form av kraftige stormer og hyppige skipsforlis på midten av 1600-tallet.

- Skyldtes trolldom

Hagen har forsket på trolldomsprosesser i norsk og europeisk historie, og sier at endringene i klimaet ble satt i sammenheng med onde mennesker.

- Når man hadde ekstreme værforhold og plutselige endringer i klima var det lett å si at visse mennesker sto bak, sier han.

Høydepunktet for hekseprosessene kom på midten av det kalde 1600-tallet, og Hagen viser til tysk forskning der det uforutsigbare klimaet sees som en av de ytre forklaringene på omfanget av hekseprosessene.

Med en sterk djeveltro og overbevisning om at både Gud og Satan grep inn i dagliglivet var det en nærliggende forklaring å tillegge onde mennesker skylda for endringer i klima, påpeker Hagen.

Ble observert

Et annet fenomen som ble observert allerede i samtida, nemlig solflekk-aktivitet, gir imidlertid en bedre forklaring på kalde vintre enn trolldom.

Perioder med få solflekker knyttes til endringer i innstråling av ultrafiolette stråler i øvre del av jord-atmosfæren, noe som igjen påvirker det framherskende værmønsteret i Nord-Atlanteren.

Når lavtrykkene som har med seg milde vinder og nedbør inn over Europa vestfra uteblir, dominerer kalde østlige vinder og temperaturene trekkes nedover.

Observasjoner fra 1600-tallets England indikerer en økt hyppighet av østlige vinder.

Lang tidsrekke

Forsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt påpeker i en kommentarartikkel i Environmental Research Letters at solflekk-målinger er blant de eldste tidsrekkene vi har av geofysiske observasjoner, og at de strekker seg tilbake til Galileos tid og oppfinnelsen av teleskopet.

Benestad mener at forklaringen til Lockwood og hans medforfattere reflekterer reelle aspekter ved hvordan klimaet oppfører seg, men skriver at hypotesen mangler en klar årsakssammenheng.

Resultatene er i tråd med tidligere funn, slår han fast, og mener at økt kunnskap om solaktivitet er et eksempel på en gradvis vitenskapelig utvikling snarere enn et paradigmeskifte.

Forsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret er mer avdempet. Han peker på at det er en lang rekke faktorer som påvirker klimaet i Nord-Atlanteren, blant annet havtemperaturene, og sier til forskning.no at det egentlig ikke er så mye nytt i studien.

- Kun Europa

Professor Mike Lockwood er på sin side opptatt av å ikke bli tatt til inntekt for en generell teori om at solflekker påvirker det globale klimaet, og at hans hypotese kun er knyttet til regionale effekter i Europa.

Regionale og globale fenomener kan være i utakt. Til BBC sier Lockwood at sist vinter var unormalt kald i Storbritannia, men at den samtidig - globalt - var en av de varmeste som har vært målt.

Etter bunnpunktet i solflekk-aktiviteten på 1600-tallet kom en periode med 300 år med økende aktivitet. Nå er trenden nedadgående. Ifølge den britiske forskeren er sola nå roligere enn den har vært noen gang de siste 90 år.

Kan bli kaldt

I kort tidsperspektiv opptrer solflekker med en kort syklus på 11 år, og trenden er korrigert for dette.

En forventet nedgang i solflekk-aktivitet i de nærmeste tiårene kan gi flere kalde vintre, men Lockwood medgir at også andre faktorer påvirker vinterværet og at det uansett vil være store variasjoner fra år til år.

Det viser også de historiske dataene.

- Dersom vi ser på den siste perioden med veldig lav solaktivitet på slutten av 1600-tallet finner vi den kaldeste vinteren i 1684, sier Lockwood til BBC.

Han legger til at allerede neste vinter – mens solaktiviteten fortsatt var lav – ble den tredje varmeste i hele den 350 år lange tidsrekken.

Referanser:
M. Lockwood, R. G. Harrison, T. Woollings og S. K. Solanki: ”Are cold winters in Europe associated with low solar activity?,” Environmental Research Letters, nr. 2 2010, publisert 14. april 2010.

R. M. Benestad: ”Low solar activity is blamed for winter chill over Europe,” Environmental Research Letters, nr. 2 2010.
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.