Det har vært en gåte hvorfor den minoiske kulturen på Kreta forsvant så brått. En forsker mener det kan skyldes at vannforsyningene ble ødelagt av et jordskjelv.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Minoisk kultur
Den minoiske kultur var en handelskultur på Kreta i bronsealderen (fra 3100 f.Kr.). Viktigste eksportvarer var keramikk, tinn, kobber, gull og sølv.
I følge Homer hadde Kreta 90 byer. Palasser er funnet på Knossos, Phaistos og Malia.
Rundt 1420 f.Kr. ble en svekket minoisk kultur erobret av mykenerne. Årsaken til svekkelsen kan være sult på grunn av handelsproblemer, og at tinnhandelen ble mindre viktig på grunn av at jern erstattet bronse.
En vulkansk eksplosjon fra øya Thera, dagens Santorini, er også en mulighet. Det kan ha skapt en tsunami og askenedfall. Det har vært foreslått at dette kan ha skapt legenden om Atlantis.
Minoerne er mest kjent for sine keramikkarbeider, men også for fresker og steinskulpturer.
Palasset på Knossos var i drift helt til omtrent 1200 f.Kr. Det ble gjenoppdaget av Sir Arthur Evans i 1894.
Det er verdt å legge merke til at ingen av de minoiske byene hadde bymurer, og det er funnet få våpen.
Kilde: Wikipedia
I New Scientist finner vi et nytt forslag om hvorfor den blomstrende minoiske kultur ble borte.
Geologen Yuri Gorokhovich fra Columbia University tror at det var et jordskjelv som var årsaken, men ikke på den måten man hittil har trodd.
Bronsealderpalasset Knossos
Det var engelskmannen Arthur Evans som gravde frem bronsealderpalasset Knossos på Kreta rundt år 1900.
Det 3 500 år gamle palassets størrelse var i seg selv nok til å imponere, men bygningene var også eksempler på vakker og avansert arkitektur.
På veggene var det vakre fresker som viste en avansert kultur og et liv i luksus.
3 500 år gamle vannklosetter
Det fantes et amfiteater, det var bygninger med rennende vann og til og med vannklosetter.
Og med vannklosettene nærmer vi oss Gorokhovichs forslag til hvorfor denne kulturen forsvant.
Det var et sofistikert vannsystem på Knossos. Det tydet på at man hadde tilgang på mye vann, og at man var avhengig av god vanntilførsel.
Finnes ikke vann
Gorokhovich ble derfor overrasket da han besøkte stedet. I dag finnes det nemlig ingen vannkilder i nærheten.
Han lurte derfor på om det kunne være et brått kutt av vanntilførselen som gjorde at Knossos ble forlatt.
Jordskjelv har potensiale til å endre vannløp og elveleier, og Gorokhovich undersøkte eksempler hvor det hadde skjedd.
Kuttet vanntilførselen?
Han fant at der hvor vannløp ble endret på grunn av jordskjelv, ble endringene permanente i omtrent 40 prosent av tilfellene.
Det vil si at vannet i disse tilfellene aldri kom tilbake i sitt opprinnelige løp.
Annonse
"En rekonstruksjon av palasset på Knossos gir et inntrykk av det imponerende anlegget. Tenk å komme til Kreta for 3 500 år siden og finne slike bygninger, med rennende vann, og til og med vannklosetter. Anlegget var fire etasjer høyt og dekket et område på 20 000 kvadratmeter. Veggmalerier viser at den åpne plassen i midten ble brukt av ungdommer av begge kjønn som deltok i gymnastiske konkurranser i akrobatikk på angripende okser."
Gorokhovich tror derfor at de mange jordskjelvene som rammet Kreta på den tiden den minoiske kultur forsvant kan ha kuttet vanntilførselen, og at det var derfor kulturen gikk under.
Vannmangelen drev minoerne vekk
- Det er også grunnen til at man ikke har noen vannkilder i nærheten av Knossos i dag, sier han.
- For minoerne må det ha vært en stor oppgave å hele tiden måtte lage nye brønner, og til sist ble de tvunget til å gi opp og forlate området, sier Gorokhovich.
