Døde mennesker i bokhylla

Bøker innbundet i menneskehud. Det er grotesk, men ikke ukjent. Flere av USAs beste biblioteker har slike bøker i sine samlinger.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I biblioteket ved Brown University står det en litt spesiell bok om anatomi, melder Associated Press. Boken er fra 1500-tallet, er skrevet av Andreas Vesalius og heter De Humani Corporis Fabrica.

Det er ikke noen vanlig bok, men likevel er det omslaget som er mest bemerkelsesverdig.

Menneskehud

Boken har skinninnbinding, og innbindingen har en gyllenbrun patina. Omslaget ser ut, og føles, som annet fint lær. Men det er ikke noe vanlig lær. Boken er nemlig bundet inn i menneskehud.

Vesalius’ bok er ikke den eneste boken i menneskehud Brown-universitetet har, og universitetsbiblioteket der er heller ikke det eneste biblioteket som har slike bøker.

Andre prestisjetunge biblioteker, som det ved Harvard-universitetet, sitter også på bittesmå mengder av bøker bundet inn på denne måten. For vi snakker ikke akkurat om bøker i store opplag.

Totalt har amerikanske biblioteker funnet noen dusiner av bøker bundet inn i menneskehud. Det er vanskelig å vite eksakt hvor mange, for i noen tilfeller kan garveprosesser og annen behandling gjøre det vanskelig å analysere skinnet.

- Ikke uvanlig

Å binde bøker inn i menneskehud kan virke merkelig og ekkelt for moderne mennesker, men var ikke helt uvanlig i tidligere tider, forklarer Laura Hartman ved National Library of Medicine in Maryland.

Hartman spesialiserer seg på sjeldne bøker, og har skrevet en avhandling om dette emnet.

Huden kom fra likene til kriminelle, fattigfolk som ikke hadde noen som kunne gjøre krav på kroppene deres etter døden.

Annen hud kom fra lik som ble brukt til forskning. Den som kjenner historien om anatomiens historie, vet at dette lenge var en nærmest lovløs bransje.

Noen bøker har ganske fargerike forhistorier.

Det private biblioteket The Boston Athenaeum har en et eksemplar av George Waltons memoarer fra 1837.

Walton var landeveisrøver, og etter hans død ble dette eksemplaret av boken bundet inn i Waltons egen hud og gitt til en av hans ofre, John Fenno. Fennos datter ga så boken videre til biblioteket.

Dømme en bok på omslaget

Påfallende ofte har omslaget nettopp en sammenheng med innholdet.

Philadelphia College of Physicians har fire bøker bundet i menneskehud. Tre av dem er skrevet av Dr. John Stockton Hough, den første som diagnoserte trikinose.

Hough brukte trikonose-pasientens hud til å binde inn noen av bøkene som handlet om sin oppdagelse.

Biblioteket i Cleveland har en koran som muligens er bundet inn i huden av sin forrige eier, som var en arabisk stammeleder.

"John Waltons memoarer."

Pam Eyerdam, som arbeider ved bibliotekets spesialsamlinger, sier at stammelederen kanskje har ønsket å udødeliggjøre seg selv.

Hun sammenligner det med hvordan kristne før i tiden skrev sin slektshistorie inn i familiebibelen.

Etisk betenkelig

Forståelig nok har disse oppdagelsene ført til en viss debatt rundt de etiske sidene ved å ha deler av døde menneskekropper stående i hyllene.

Men mens noen biblioteker unngår å ha bøkene stående ved siden av andre, mer vanlig innbundne, bøker, ser det ut til at tiden leger en del etiske betenkeligheter.

- Historien gir oss en viss distanse fra disse gjenstandene, sier Paul Wolpe ved det bioetiske senteret ved University of Pennsylvania til Associated Press.

- Hvis du hadde ringt meg og sagt at disse bøkene var fra Nazi-Tyskland, ville jeg hatt et helt annet svar.

Wolpe legger vekt på at museer ofte har menneskeknokler fra arkeologiske utgravninger i sine utstillinger, og at dette er greit så lenge materialet for seriøs forskning og ikke for fornøyelse.

Neppe i Norge

Øystein Sørensen, professor i historie ved Universitetet i Oslo, en mann kjent for sin sans for det merkverdige, har ikke hørt om lignende tilfeller i Norge.

Det har heller ikke Knut Johannessen, assisterende direktør ved Riksarkivet.

- Under de kulturelle forholdene vi har levd i her i flere hundre år tror jeg ikke noe slikt ville være mulig, sier Johannessen til forskning.no.

Powered by Labrador CMS