Saken er produsert og finansiert av Nord universitet - Les mer
Ved Sykehuset Levanger ble det gjort forbedringer som førte til at dødeligheten ved blodforgiftning gikk ned med 40 prosent.

Færre døde av blodforgiftning etter enkle tiltak

Andelen pasienter som døde av blodforgiftning gikk ned med over 40 prosent etter at det ble innført relativt enkle tiltak på Sykehuset Levanger.

28.8 2016 04:00

Blodforgiftning forekommer relativt hyppig og rammer personer i alle aldersgrupper. Sykdommen kan utvikle seg fort fra relativt mild sykdom til å bli livstruende. 

Med en dødelighet på over ti prosent hos de som får det, er blodforgiftning blant de sju mest vanlige dødsårsakene i Nord-Amerika og deler av Europa.

Dødeligheten øker ytterligere for hver time som går før pasienten får startet behandling med antibiotika og væske. Det er derfor viktig å fange opp de som har blodforgiftning og få startet behandlingen fort.

Oppløftende resultater fra Levanger 


I et forsøk på å redusere dødeligheten av blodforgiftning satte Sykehuset Levanger i gang flere tiltak i 2011.

– Resultatet var veldig oppløftende, sier førstelektor Malvin Torsvik ved Nord universitet. Han er en av forskerne som nå har undersøkt effekten av tiltakene.

Dødeligheten ved blodforgiftning falt fra 12,5 prosent til 7,1 prosent.

– Det tilsvarer en reduksjon på cirka 40 prosent etter at tiltakene ble innført, sier Torsvik. 



I tillegg til at flere overlevde, ble utviklingen av alvorlig blodforgiftning under sykehusopphold redusert med 30 prosent. Antall dager på intensivavdelingen ble i gjennomsnitt redusert med 3,7 dager per pasient.

Kunnskap, tidlig diagnose og rask behandling



Blodforgiftning er en alvorlig betennelsesrespons i blodet og i mange av kroppens organer som respons på en infeksjon. 

Pasientene får blant annet feber, rask puls og pust, fall i blodtrykket og redusert bevissthet. Sykdommen utvikler seg raskt fra relativt milde symptomer til å bli livstruende. 


Førstelektor Malvin Torsvik ved Nord universitet. (Foto: Bjørnar Olav Leknes)

Dødeligheten, som er like høy som for hjerteinfarkt, øker for hver time som går før oppstart av effektiv behandling med antibiotika og væske. 

– Eldre pasienter er særlig utsatt. Det gjaldt derfor å prøve ut nye observasjonsverktøy, gi opplæring til leger og sykepleiere og standardisere pasientforløpet for pasienter med blodforgiftning, sier Torsvik. 

Et pasientforløp beskriver den behandling en pasientgruppe skal få fra første kontakt til de er ferdig behandlet. 



Tilfeldig observasjon av sykdomsutvikling



Også før prosjektet ble satt i gang ved sykehuset i Levanger, fantes det prosedyrer for behandling av pasienter med blodforgiftning. 

– Men de ble ikke etterlevd på en tilfredsstillende måte. Det var for tilfeldig observasjon av symptomer og tegn på sykdomsutvikling, sier Torsvik. 

Sykehuset tok i bruk et nytt skjema som angir hvor ofte sykepleierne skal observere pasientene, hva de spesielt skal se etter og hjelpe dem til å bedømme forskjellen på moderat og alvorlig organsvikt. De er spesielt oppmerksomme på pasientens  pust, puls, temperatur, blodtrykk og bevissthet. 

Observasjonene ble dokumentert på en nyutviklet observasjonskurve som gir oversikt over alle sykdomstegnene hos pasienten.    

Dette munnet ut i en beskrivelse av behandlingen, altså pasientforløpet, denne pasientgruppe skal få.

Ut fra de nye prosedyrene har kommunikasjonslinjene til legene blitt tydeligere, og det har blitt angitt en minimumstid for legetilsyn og vurdering av pasienten som sikrer tidlig diagnose og behandling.  

– Pasientforløpet for blodforgiftning er blitt en suksess ved Sykehuset Levanger. Både sykepleiere og leger liker å jobbe med det nye systemet, sier Torsvik. 

Sykehuset Namsos adopterte ifølge forskeren umiddelbart samme pasientforløp, så arbeidsmetoden er nå innarbeidet i hele Helse Nord-Trøndelag.



Referanse:

Malvin Torsvik mfl: Early identification of sepsis in hospital inpatients by ward nurses increases 30-day survival. Critical Care, august 2016, dos: 10.1186/s13054-016-1423-1.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Sykehuset Levanger har gjennomført forskningsprosjekt i samarbeid med Nord universitet og Midt-norsk senter for sepsisforskning ved NTNU og St. Olavs Hospital.