– Det ser ut som om kvinner og jordmødre på en måte snakker forbi hverandre i denne fasen av svangerskapet, sier Tine Schauer Eri ved Høgskolen i Vestfold.

– Kvinnene ønsker å komme inn på fødeavdelingen og sykehuset for å være på et trygt sted der det medisinske apparatet kan ta vare på dem.

- Samtidig advarer jordmødrene mot det samme apparatet fordi de mener det kan forårsake komplikasjoner som de ville beskytte kvinnene mot, sier hun.

Eri har i sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen konsentrert sine studier omkring tre spørsmål:

Hvordan førstegangsfødende opplever kontakten med fødeavdelingen fram til de legges inn, hvordan førstegangsfødende opplever det å vente på at fødselen skal starte, og for det tredje jordmødrenes strategi i kommunikasjonen med førstegangsfødende via telefon og kontroller i den tidlige fasen av fødselen.

Forhandlinger for å komme inn

– De kvinnene som deltok i undersøkelsen forteller at de faktisk opplevde at de måtte forhandle med jordmor gjennom et mønster som var fastlagt på forhånd, selv om de ikke alltid opplevde at dette mønsteret passet for dem, forteller Eri.

– De opplevde at deres troverdighet ble satt på spill, og at de følte seg ganske sårbare når de forsøkte å unngå å bli sendt hjem fra sykehuset fordi det var “for tidlig” å legge dem inn.

Termindato ble beregnet ved hjelp av ultralyd, og kvinnene forteller at de omkring denne datoen gikk inn i det de kalte en aktiv ventetilstand.

Før de kom til datoen for termin var de ikke så opptatt av å koble kroppslige endringer til fødselsstart, og det var sjelden de tolket signaler fra kroppen som tegn på at fødselsprosessen kanskje var i gang.

– Men når kvinnene kom inn i denne aktive ventetilstanden, skjedde det en markant endring i måten de tolket kroppens signaler på, forklarer Eri videre.

– De opplevde nå at de var i konstant alarmberedskap, all interesse dreide seg nå om kroppen, og de opplevde seg selv som “mer og mer kropp”, som en av dem formulerte det.

Bli hjemme til ditt eget beste

Jordmødrene kommuniserte med de førstegangsfødende via kontroller og på telefon, og deres strategi i denne kommunikasjonen var å oppmuntre kvinnene til å bli hjemme så lenge som mulig, “for deres eget beste”.

Tanken ser ut til å ha vært at kvinnene skulle beskyttes mot unødvendige undersøkelser og komplikasjoner.

Eris avhandling skaper, sammen med annen forskning, et inntrykk av at møtet mellom kvinners erfaringer og jordmødres praksis er et område der det oppstår paradokser og dilemmaer uten noen opplagt løsning.

Avhandlingen gir ikke noen klare svar på hvordan man best skal innrette omsorgen for kvinner i en tidlig fase av en fødsel, men peker på hvor sammensatt forskningsfeltet er, og hvor viktig det er at førstegangsfødende og jordmødre faktisk kommuniserer.

I dag ser det altså ut som om denne kommunikasjonen går litt på kryss og tvers.

Jordmor som portvakt

Det ser også ut til å være grunn til å reflektere over og diskutere jordmorrollen sett i en sykehussammenheng, ifølge Eri. 

– Min undersøkelse ser ut til å vise at jordmødrene stilltiende aksepterte rollen som portvakt inn til fødeavdelingen, uten å gå nærmere inn på beveggrunnene for de beslutningene hun fattet.

– Det oppleves som merkelig at jordmødrene var opptatt av at kvinnene skulle bli hjemme så lenge som mulig, i stedet for å stille spørsmålstegn ved sin egen profesjonelle rolle når de forsøkte å redusere antall intervensjoner og komplikasjoner fødende i et tidlig stadium av fødselen ble utsatt for.

Eri mener avhandlingen og resultatene den viser til kan ha betydning for hvordan vi organiserer omsorgen for kvinner før fødselen, og hvordan kvinner forbereder seg på den forestående fødselen.

Graviditeten ledes og kontrolleres av “eksperter”, og det kan virke som om kvinner tar denne kunnskapen opp i seg som den eneste autorative kunnskap.

– Ingenting tyder på at kvinnene ikke ønsker å beholde det medisinske tilbudet. Spørsmålet er heller hvorvidt det er mulig å støtte kvinnene på andre måter slik at de er enda bedre forberedt på fødselen når den begynner, konkluderer Tine Schauer Eri.

Referanse:

Tine Schauer Eri: “Labour onset and early labour: an exploration of first-time mothers’ and midwives’ experiences”, doktoravhandling, Universitetet I Bergen 2011.