Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Fødsel kan vekke voldtektstraumer

Åtte av ti kvinner som har vært utsatt for voldtekt i voksen alder, får komplikasjoner under sin første fødsel. Mye tyder på at fødselen aktiverer voldtektstraumer.
25.3 2011 05:00


Voldtektstraumet kan bli vekket når den fødende blir lagt på rygg og får mange fremmede rundt seg. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Problemet er at fødselen stopper opp, viser forskning fra Universitetet i Tromsø.

Halvparten av kvinnene som fikk komplikasjoner måtte forløses med sugekopp, og den andre halvparten måtte forløses med keisersnitt.

Overrasket over tallene

Dette er den første undersøkelsen i verden som ser på sammenhengen mellom voldtekt i voksen alder (etter 16 år) og fødselsutfallet ved den første fødselen. At hele 80 prosent av kvinnene måtte få operativ hjelp for å føde, kom uventet på forskerne.

– Studien viser at kvinner som har vært utsatt for voldtekt mister sine gode rier på slutten av fødselen. Aktiv fødselshjelp som drypp ser ikke ut til å hjelpe, snarere tvert imot, forteller doktorgradsstipendiatene Lotta Halvorsen og Hilde Nerum.

– Vi ble veldig overrasket over disse høye tallene. Det kan se ut som at vanlige tiltak og prosedyrer som blir benyttet under en fødsel kan være med på å aktivisere voldtektstraumet, sier Nerum.

Halvorsen forklarer at traumet trolig aktiviseres når kvinnen legges på rygg og er avkledd. Rundt seg har hun mange fremmede som “tar seg til rette” på kroppen, beskriver hun.

– Det er ikke vanskelig å se for seg at dette kan vekke minner om overgrepet, legger Nerum til.

– De som ikke har blitt utsatt for en voldtekt, opplever fødselshjelpen annerledes. De med overgrepserfaringer er mer sårbare. Erfaringene deres har ligget i en lukket skuff, men de trenger seg frem under fødselen, fortsetter Halvorsen.

Halvorsen og Nerum er begge jordmødre ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), og sammen har de forsket på fødselsutfallet ved den første fødselen til kvinner som har vært utsatt for voldtekt. Jordmødrene presiserer at kvinnene i studien ikke fødte som en følge av selve voldtekten.

I studien deltok 50 kvinner som alle hadde vært utsatt for voldtekt i voksen alder. Alle var førstegangsfødende ved UNN. I tillegg har det vært en kontrollgruppe på 150 førstegangsfødende.

Større fokus på overgrepserfaringer


Stipendiatene Lotta Halvorsen og Hilde Nerum. (Foto: Elisabeth Øvreberg)

De to jordmødrene mener at leger og jordmødre som følger opp gravide, bør ha et større fokus på seksuelle overgrep og voldtekt. Temaet kan være taust og skambelagt, og verken kvinnene eller fødselshjelperne tenker over at en tidligere voldtekt kan få negative konsekvenser for fødselen.

Anslag viser at mellom 8 000 og 16 000 personer blir utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk i Norge hvert år. Voldtekt er et av de mest voldelige og traumatiserte overgrep en kvinne kan utsettes for. Dette viser at det omhandler mange unge kvinner og er et folkehelseproblem.

De 50 voldtektsutsatte kvinnene som studien omfatter, har alle vært i kontakt med psykisk helseteam ved fødepoliklinikken ved UNN. Halvorsen og Nerum har jobbet i dette helseteamet i ti år, og har hørt hva kvinnene har å fortelle.

Forskerne mener jordmødre og fødselsleger må forstå at den fødendes livshistorie også har betydning for hvordan fødselen forløper. En tidligere voldtekt ser ut til å være en skjult årsak til ulike utfordringer under fødselen, både for fødekvinnen og for fødselshjelpere.

– Det er viktig at jordmor kjenner kvinnens forhistorie, og det er spesielt viktig at disse kvinnene får tid og rom til å føde uten forstyrrelser. Da kan de klare å håndtere traumene, sier Halvorsen.

– Under hele fødselen er det viktig å skape ro og trygghet. Forstyrrelser og unødig innblanding fører til stress, og kan gjøre at det blir vanskelig å føde. Kvinnen trenger hjelp til å kunne fokusere på fødselen slik at ikke minnene fra voldtekten tar over, legger Nerum til.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse