En bedriftskultur som ikke aksepterer "svakhet"

En undersøkelse i flere store norske selskaper viser at to av tre prosjektmedarbeidere er redde for å bli utbrent. Firmaene tar ikke problemstillingen alvorlig nok, og mennesker i krise får ingen støtte fra arbeidsplassen. Hjelpen må komme fra familie og venner.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Et nytt forskningsprosjekt for å kartlegge omfanget av utbrenthet i typisk prosjektorienterte virksomheter viser at mange ansatte føler de ikke strekker til, i forhold til kravene som stilles til dem. Undersøkelsen har tydeliggjort sammenhengen mellom bedriftskultur og utbrenthet, og avdekker en prosjektkultur hvor det ikke er naturlig, og heller ikke akseptert å vise “svakhet”.

Prosjektarbeid er en arbeidsform som blir mer og mer vanlig i norske bedrifter, men det kan se ut som denne relativt nye måten å strukturere arbeidet på fremdeles sliter med noen barnesykdommer. De tre største bedriftene som er undersøkt er Norsk Hydro, Statoil og Telenor, som også er partnere i Norsk senter for prosjektledelse.

Overarbeidet og under press

Mange ansatte føler at de balanserer på en knivsegg. Åtte av ti føler at de har for mange oppgaver, og at de ikke har tid til å gjøre alt som er forventet av dem. Seks av ti mener kravene til resultater og profitt er for store.

En vanlig kommentar man støtte på under undersøkelsen, var at ansatte opplever et konstant press for å nå milepæler, samtidig som de kontinuerlig blir avbrutt av andre oppgaver. Effektive og populære kollegaer blir ofte tildelt flere og flere arbeidsoppgaver, og det kan gå galt.

Over halvparten frykter at kollegaer kan bli utbrente, men problemet blir lite snakket om på arbeidsplassen. Åtte av ti føler et så stort ansvar for prosjektet at de presser til å gå på jobb selv om de ikke er friske, og nesten halvparten føler de har små muligheter til å påvirke sin egen arbeidssituasjon.

Bedriften tar ikke signalene

Ingen av de undersøkte i studien har opplevd at selskapet noen gang har satt på bremsene, eller at bedriften har måter å plukke opp signaler på, før skaden er skjedd. Hjelp til mennesker som møter veggen må komme fra familie og venner.

Halvparten av de undersøkte oppgir at de også har problemer i privatlivet som øker stresset enda mer.

- Hittil har det vært mye fokus på utbrenthet i omsorgsyrker og andre yrkesgrupper, og man har brukt veldig generelle ordelag. Vi ville se spesielt på prosjektet som arbeidsform, og finne ut om det innebærer problemer, sier Jan Alexander Langlo, daglig leder ved Norsk senter for prosjektledelse .

Utbrenthet

Det finnes mange definisjoner på hva utbrenthet er, og fenomenet har vist seg oftere og oftere de siste årene. Det har skjedd en markant endring i sykefraværsmønsteret, hvor færre skader og fravær skyldes det fysiske arbeidsmiljøet, mens vi opplever en sterk økning i fravær utløst av psykososiale faktorer. Mens utbrenthet tidligere har dominert typiske omsorgsyrker som sykepleiere, leger, lærere og sosialarbeidere, rammes nå mange flere arbeidsgrupper.

Utbrenningsprosessen er preget av uheldige forhold som et høyt stressnivå, mangel på tilbakemelding og lite kommunikasjon med kollegaer og overordnede. Over tid utvikles en tilstand som kan diagnostiseres som utbrenthet.

Karakteristiske trekk for tilstanden er depresjon, likegyldighet, irritabilitet, søvnløshet, hodepine eller muskelsmerter.

Fanger ikke opp signalene

- Det finnes for få mekanismer på arbeidsplassene til å fange opp signalene, og til å gjøre noe med det. Har du først blitt utbrent må hjelpeapparatet først og fremst være medisinsk - de fleste trenger profesjonell hjelp. Men prosessen kan reverseres før utbrenthet er et faktum, sier Langlo.

Mange føler at arbeidsoppgavene er store, prosjektarbeid er altoppslukende, og folk tar på seg mye. Arbeidsformen appellerer til lagfølelsen; man vil gjerne oppleve suksess.

Prosjektarbeid legger ofte større arbeidspress på de ansatte, og skaper en høyere faktor av usikkerhet. Mange jobber med flere prosjekter samtidig. Ofte er prosjektarbeidet spennende og engasjerende, noe som fører til at arbeidstakerne tar på seg mange oppgaver. Siden arbeidsformen er avgrenset i tid, opplever arbeidstakerne kontinuerlige endringer. For enkelte kan dette være tungt.

Spekulerer

Prosjektmedarbeidere flyttes ofte fra prosjekt til prosjekt, men de flyttes også ofte geografisk. Noen bedrifter spekulerer i pendleres tilbøyelighet til å jobbe mye.

- Når folk bor langt hjemmefra, og kanskje er på et hotellrom hele uka mens de pendler hjem i helgene, er det lettere å jobbe mye enn å ikke gjøre noe. Det er fullt mulig å sette folk sammen fra forskjellige steder til å jobbe med et prosjekt, og man er klar over at dersom arbeidstageren bor i Oslo og må være i Trondheim i ukedagene, er det lettere å bli sittende igjen på kontoret og jobbe kveldstid, sier Langlo.

Forebyggende tiltak

- Det ligger et ansvar hos jobben når man oppmuntrer ansatte til å ta på seg mye arbeid, og når kulturen på arbeidsplassen forventer at du står på, sier Langlo.

I rapporten blir det skissert opp en del forebyggende tiltak som arbeidsplassene kan innføre for å unngå utbrente medarbeidere. For eksempel er det avgjørende hva slags ledere man ansetter.

- Ofte blir de valgt på grunn av teknisk kompetanse, mens det er den mellommenneskelige kompetansen som er avgjørende for å fange opp signaler om utbrenthet. Bedriftene må sørge for at folk er kvalifiserte, sier Langlo. Han mener også at medarbeiderne må lære seg å si fra.

Ung arbeidsform

- Dette er en relativt ung arbeidsform som først begynte å bli strukturert på 1950-tallet. Det betyr at den kanskje ikke er helt satt enda, og det er mange utfordringer som skal tas før norsk næringsliv og forvaltning skal bli dyktigere på prosjekter. Det er en ung arbeidsform, og den er kanskje ikke moden nok, sier Langlo.

Han mener bedriftene ikke er dyktige nok i dag, og at det er et stort potensial for forbedring. Det kan dokumenteres at det er et stort inntjeningspotensial ved at bedriftene blir flinkere.

Ikke generelle konklusjoner

Undersøkelsen er gjennomført av Norsk senter for prosjektledelse og SINTEF, og ledet av professor Bjørn Andersen. Et spørreskjema ble sendt ut til en rekke organisasjoner, og tilsammen rundt 50 personer deltok. Det ble også gjennomført dybdeintervjuer med 15 personer med sterk tilknytning til prosjektet som arbeidsform, og som har opplevd utbrenning.

- Undersøkelsen gir god pekepinn for hvordan bedriftene gjennomfører prosjekter, men gir ikke et grunnlag for å trekke generelle konklusjoner, sier Langlo.

Les mer:

Utbrenthet rammer flere

Powered by Labrador CMS