Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Mobiltelefon i helsearbeid

Mobile helsetjenester er på full fart inn i den tredje verden. Ved hjelp av mobiltelefoner kan helsearbeidere i distriktene danne nettverk og rapportere inn helsedata som gir helsemyndighetene bedre beslutningsgrunnlag.
8.9 2011 05:00


Kristin Braa i samtale med en fokusgruppe med helsearbeidere i Rajasthan i India. (Foto: Ime Asangansi)

Land i Sør, har ofte dårlig tilgang på datamaskiner med Internett, mens tilgangen på mobiltelefoner øker raskt.

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har gjennomført prosjekter med bruk av mobiltelefoner for innsamling av helsedata i flere land i den tredje verden.

– I det internasjonale prosjektet MobiHealth har vi utviklet et system som kan brukes på enkle og rimelige mobiltelefoner, sier professor Kristin Braa ved UiO.

Programvaren DHIS (District Health Information System) er i dag standard i Verdens helseorganisasjon (WHO) og er ifølge en evaluering som Norad har fått utført, verdens største helseinformasjonssystem.

Systemet er tatt i bruk i India der staten Punjab har utstyrt helsearbeidere med mobiltelefoner som de bruker til å rapportere inn helsedata. I tillegg bruker de mobiltelefonene til å kommunisere innen helsenettverket.

Slik kommer de i dag lettere i kontakt med dem de jobber sammen med og kan få råd og veiledning via mobilen.

Helserapporter via tekstmeldinger

– Når en helsearbeider er ute på bygda og går fra hus til hus, kan vedkommende nå enkelt komme i kontakt med en veileder i nettverket slik at beslutninger kan tas på stedet isteden for at helsearbeideren må komme tilbake etter noen dager, forteller Braa.

Mobiltelefonene blir også brukt til å rapportere inn helsedata fra eget distrikt. I dag kan de indiske helsearbeiderne for eksempel registrere 77 ulike opplysninger i en applikasjon som sendes som én tekstmelding.

– De sender inn helsedata på befolkningsnivå i en komprimert tekstmelding. DHIS gjør dataene om til rapporter som er lett tilgjengelige for andre.

– Det kan være data om mor og barn-helse som antall fødte, antall dødfødte eller antall vaksinerte i et område, sier Braa.

– Rapportene kan brukes av alle i nettverket slik at de kan sammenlikne med data fra eget område. De som jobber i helseministeriene kan overvåke situasjonen og sette i verk tiltak, for eksempel vaksinasjon, dersom det trengs. Slik har de fått styrket sitt helseinformasjonssystem.

Systemet blir hele tiden videreutviklet slik at de kan bruke mobiltelefonene til å rapportere flere andre typer helsedata, som data relatert til malaria og hiv/aids.

Programvaren kan også tilpasses det enkelte lands behov. Noen land lagrer dataene i nettskyer fordi de ikke har mulighet til å administrere serversystemer selv. 

Informasjon til enkeltpersoner


Gode data på mor og barn-helse i fattige land er viktig for å kunne sette i verk eventuelle tiltak. (Foto: USAID/Chris Thomas)

I disse dager setter forskerne ved UiO i gang et prosjekt i India der de i tillegg til å få inn helsestatistikk for befolkningen, skal bruke systemet til å følge enkeltpersoner.

– Helsestasjonene kan for eksempel følge enkeltpersoner gjennom et femårs vaksinasjonsprogram, og de kan sende timeinnkalling via tekstmelding, sier Braa.

En av utfordringene ved å bruke mobiltelefon som kommunikasjonsmiddel, er strømmangel.

Braa har samarbeidet med telekommunikasjonsleverandører for å få på plass strømstasjoner ute i distriktene. Det er lønnsomt for selskapene at folk får ladet mobiltelefonene sine slik at de bruker dem mer.

I Bangladesh har de for eksempel fått på plass et solcelledrevet kraftverk. Det gir strøm til både mobiltelefonene og maskinene som kjører DHIS, mens overskuddet går til 140 boliger.

Lenker:

Forskningsrådets program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)

District Health Information Software 2 

Health Information Systems Programme

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse