Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Mangelfull kunnskap om legers empati

Hvor empatisk er egentlig legen din? Vi finner ikke fornuftige svar i dagens forskning, mener filosof som selv er lege.
26.4 2011 05:00


De konkrete møtene mellom lege og pasient og hvordan empati utspiller seg der, er lite undersøkt. (Foto: Colourbox)

I pasientklager er det ofte manglende empati og dårlig kommunikasjon som er årsaken til at pasienten er misfornøyd. Studier tyder også på at legestudenter blir mindre empatiske i løpet av utdannelsen eller i begynnelsen av karrieren.

Men står det faktisk så ille til? 

– Svaret er at forskningen som er gjort på empati hos leger, sier veldig lite om hvor empatiske legene faktisk er i praksis, så det er ikke lett å bruke forskningen til å slå alarm. Men vi har ulike indikasjoner på at det er et problem, sier lege og filosof Reidar Pedersen.

I doktoravhandlingen sin har han sett på beskrivelser av empati i medisinen i vitenskapelig litteratur. Han har gjennomgått over 2000 artikler og bøker og analysert rundt 400 av disse mer detaljert. Doktorgradsarbeidet var finansiert av Forskningsrådets folkehelseprogram.

Uklart og mangelfullt

Det er svært mange måter å definere og utforske empati på, og mye av det som finnes av forskning og litteratur om empati i medisinen, er uklart, usammenhengende eller mangelfullt, ifølge Pedersen.

Han har selv prøvd seg på en beskrivelse: Empati kan defineres som evnen til å forstå en annen persons opplevelser slik at den andre føler seg forstått. Empati inkluderer blant annet følelser, tanker, fortolkning og kommunikasjon.

– Det er viktig å få en mer felles forståelse av begrepet. Vi trenger ikke bli helt enige, men vi må tydeliggjøre hva vi egentlig mener med empati når vi snakker om det og lærer opp studenter i det.

For mye skjema

Pedersen mener det er flere svakheter ved dagens metoder for å undersøke empati hos leger. For det første er studiene nesten alltid kvantitative og gjennomføres ved hjelp av spørreskjema.

Det vanligste er selvrapporteringsskjema hvor legen krysser av på en rekke ulike påstander, for eksempel: «Jeg pleier å miste kontrollen når jeg overbringer dårlige nyheter til andre mennesker».

– Å krysse ja på et slikt spørsmål, gir høyere empati-score, som i utgangspunktet er noe positivt. Men man ønsker jo ikke at legen skal miste kontrollen! Problemet er at mange av disse skjemaene er utviklet for empati generelt, og ikke for en medisinsk kontekst, påpeker Pedersen.

Kompleks kommunikasjon

Forskningsmetodene er også for ensidige og tar ofte for seg enten bare legens eller pasientens perspektiv. Som regel er det legen som blir spurt. Problemet er at vi da bare får deler av helheten, ifølge legen og filosofen.

En annen mye brukt metode er å studere atferd eller kommunikasjon ved å telle bestemte ord og ytringer som blir definert som empatiske. Det er heller ingen god løsning, mener Pedersen.


Reidar Pedersen er lege og filosof. (Foto: Øyvind Larsen)

– Kommunikasjon er veldig komplekst, og det er ikke lett for en observatør å avgjøre hva som er empatisk uten faktisk å intervjue både legen og pasienten. Jeg tror løsningen for å komme nærmere et svar om legenes empati, er å bruke flere metoder og å ta utgangspunkt i flere perspektiv, oppsummerer han.

Hva påvirker empatien?

Ved å se på forskningen som er gjort, har Pedersen også fått oversikt over hvilke problemstillinger som ikke er undersøkt. De konkrete møtene mellom lege og pasient og hvordan empati utspiller seg der, er et slikt eksempel.

Og hva er det som påvirker legenes empati? Det er et spørsmål som det er veldig viktig å få mer kunnskap om, ifølge Pedersen. Han påpeker at vi for eksempel vet lite om hvordan organisering av legenes arbeid påvirker deres empati.

– Det er lett å tenke seg at tidspress kan redusere empatien. Det at man ikke får noen form for belønning for å være en god kommunikator eller å ta seg tid til å snakke med pasienten, kan også spille inn.

Ifølge legen og filosofen er det også for lite kunnskap om hvordan empati utvikles gjennom medisinstudiet.

– Man har undersøkt flere sider ved kommunikasjonstrening og empati. Men vi vet lite om hvordan det å lære seg biomedisin og ulike undersøkelsesmetoder påvirker empatien. Enkelte studier tyder på at legene blir for opptatt av å stille diagnose og velge riktig behandling, og mindre opptatt av å finne ut hva dette betyr for pasienten.

Mer informasjon:

Forskningsrådets program Folkehelseprogrammet (FOLKEHELSE)  

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse