Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - Les mer

Sunt med selvangivelse for egen helse

Elektronisk selvrapportering av symptomer før møte med legen, har positive effekter på pasientens helse og gir samtidig gode data til sykdomsovervåking.
6.12 2013 05:00


Pasienter rapporterer gjerne symptomer på nettet før konsultasjon.

– Vi vet fra tidligere forskning at pasienter rapporterer flere og alvorligere symptomer når de formulerer seg skriftlig, sier Monika A. Johansen ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin.

Hun har gått systematisk gjennom forskningslitteraturen for å finne ut om dette har positive effekter på pasienters helse.

– Mye tyder på at forhåndsrapportering påvirker konsultasjonen positivt. Både lege og pasient er bedre forberedt. En konsultasjon varer ofte i tjue minutter og kan oppleves som hektisk.

– Risikoen for at pasienten glemmer symptomer er mindre når man har forberedt seg hjemme. Kommunikasjonen mellom lege og pasient bedres, og dette kan øke sjansen for riktig diagnose, sier Johansen.

– Vi ville ikke levert selvangivelsen vår muntlig, hvorfor skal vi gjøre det med helsa vår? spør hun.

Sykdomsovervåking

Foruten helsemessige fordeler for pasienten, mener Johansen at det er hensiktsmessig å bruke pasienters symptomrapportering som grunnlag for overvåking av smittsomme sykdommer.

Sykdomsovervåking kan være av stor betydning om det dukker opp sjeldne sykdommer legene ikke er vant til å se. Sykdommer som skyldes en parasitt i drikkevannet kan for eksempel oppdages og smittekilden stoppes før mange blir syke. Gode symptomdata kan også brukes til å oppdage bioterrorisme.

– Dette brukes det mye penger på i USA, sier Johansen.

Pasienten er beste kilde


Monika A. Johansen.

I dag skal leger registrere en kode i journalsystemet for hvert symptom. Johansen forskning viser at dette i realiteten ikke skjer.

De tilgjengelige kodene er upresise og legene er travle, derfor oppgis ofte kun ett symptom; minstekravet for å få betaling for konsultasjonen.

Dermed får man ikke gode symptomdata til sykdomsovervåking. Johansens forskning tyder på at pasienten selv er den beste kilden til gode symptomdata, og forskningen viser at pasientene faktisk er villig til å rapportere symptomer elektronisk forutsatt at dette skjer i forbindelse med konsultasjonen.

– For pasienten står det mer på spill. De ønsker en oppklaring av hva som feiler dem, og de har bedre tid, og vil derfor rapportere alle relevante symptomene sier Johansen.

Referanser:

Johansen m.fl: Electronic Symptom Reporting Between Patient and Provider for Improved Health Care Service Quality: A Systematic Review of Randomized Controlled Trials. Part 1: State of the Art, Journal of Medical Internet Research 2012;14(5):e118, doi:10.2196/jmir.2214.

Johansen m.fl: Electronic Symptom Reporting Between Patient and Provider for Improved Health Care Service Quality: A Systematic Review of Randomized Controlled Trials. Part 2: Methodological Quality and Effects, Journal of Medical Internet Research 2012;14(5):e126, doi:10.2196/jmir.2216.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse