Saken er produsert og finansiert av RBUP Øst og Sør - Les mer

Vil ha voksne som bryr seg

Når ungdom oppsøker skolehelsetjenesten, kommer de med et mangfold av problemer de synes er vanskelige å håndtere. Da etterlyser de voksne som aktivt bryr seg.
22.5 2011 05:00

– En stor fordel med skolehelsetjenesten er at den er et tilbud til all ungdom og dermed lite stigmatiserende. De møter en åpen dør, sier Kari Langaard.

Hun har i sin doktorgrad studert ungdom og utviklingsfremmende samtaler i skolehelsetjenesten, blant annet gjennom intervjuer med 46 ungdommer på to videregående skoler i Oslo.

– Ungdommene kommer med et mangfold av problemer av varierende alvorlighetsgrad – somatiske eller psykosomatiske problemer som hodepine eller magesmerter – eller konsentrasjonsvansker, mistrivsel, stress og problemer på hjemmebane, sier Langaard.

Hun mener likevel at det ikke er fullt så enkelt som at ungdom rett og slett etterlyser voksen som bryr seg.

– De etterlyser voksne som bryr seg slik at ungdommen selv tar tak og gjør noe med sin egen situasjon. De vil ha hjelp til å finne en vei ut av indre og ofte også ytre kaos, sier hun.

Mindre emosjonelt

Kari Langaard mener unge i overgangen mellom ungdomsskole og videregående møter forventninger om at de nå skal greie seg selv.

– Men de trenger voksne samtalepartnere. Da finnes selvsagt foreldrene, men i skolehelsetjenesten møter de personer som ikke er så emosjonelt tett på dem, og det kan fungere bra.

Ifølge forskeren vil snakke med voksne som kan vise til en retning framover og komme med konkrete råd. Andre ganger ønsker de seg et rom hvor de selv kan reflektere.

– Og i samtaler med skolen er unge ofte glade for å få støtte fra en voksen som ikke er del av skolens personale. Det var en som sa at helsesøster bare kunne være til stede og ose litt makt – det ville gi den unge rom i situasjonen, sier Langaard.

Tillit og samarbeid

De som arbeider i skolehelsetjenesten får stor tillit. Det gir tjenesten mulighet til å samarbeide nært med skolen forøvrig, når det trengs.

De unge legger også stor vekt på de ansattes taushetsplikt og et lavterskeltilbud som dette er viktig for ungdom som er vanskelige å nå.

Noen har behov for mer hjelp enn en slik helsetjeneste kan gi. Men Langaard mener skolehelsetjenesten er så viktig at en styrking av den – og annen lett tilgjengelig hjelp – er viktig for at spesialisthelsetjenesten skal fungere etter intensjonen.

– Skolehelsetjenesten er et sted hvor unge føler de kan snakke om alle sider ved livet. Der skolen er innrettet på læring og skoleoppgaver, er skolehelsetjenesten opptatt av flere sider av livet, sier hun.

Jenter og gutter

Hun fant ikke tegn til forskjeller i hvilke problemer gutter og jenter kommer til skolehelsetjenesten med.

– Vi kan ikke se at de sliter med forskjellige problemer. Problemer ungdom presenterte dreide seg for eksempel om relasjonelle vansker, foreldres skilsmisse, dødsfall i nær familie, stress i forhold til skoleprestasjoner eller å vite hva en skal gjøre i forskjellige situasjoner.

– Men gutter og jenter nærmer seg skolehelsetjenesten på ulike måter. Den har vært sett på som en jentearena. Guttene sier selv at det er mer tillatt for jenter å søke hjelp. Når tjenesten blir kjent, viser det seg likevel at guttene gjerne tar i bruk tilbudet.

Ungdom møter mange krav om å prestere og ta valg som får betydning for dem senere i livet. Samtidig må de håndtere ulike belastninger som hører livet til.

– Da trenger de tid til å komme “på sporet” igjen. Av ulike årsaker er det ofte lite rom for å ta hensyn til hva som kan være til hjelp for den enkelte. Men ungdom har behov for tid til å bearbeide, sier Langaard.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Må bli bedre

Hun slår fast at den som går til lovverket vil se at skolehelsetjenesten er tillagt et mangfold av oppgaver.

– En intensjon med denne studien er å bidra til at tilbudet blir bedre. Mens oppgavene som skal ivaretas er mange, er ikke ressursene tilsvarende, fortsetter hun.

Langaard er en av de første som analyserer kvalitetsaspektet ved tjenesten og mener at skolehelsetjenesten må styrkes både i kvalitet og kvantitet.

– Etter hvert blir det flere yrkesgrupper i denne tjenesten. Det byr på utfordringer. Det er viktig å samhandle med utgangspunkt i arbeidsoppgavene og ikke i profesjonene.

– I forhold til det kvalitative innholdet er det mange som etterlyser en bestemt metode. Men til skolehelsetjenesten kommer så mange forskjellige personer med så ulike vansker at man må være åpen for flere måter å arbeide på, sier Kari Langaard og slår fast:

– Det grunnleggende er å involvere ungdommene slik at de får mot til å ta tak i livene sine.

Bakgrunn:

Kari Langaard forsvarte 11. mai sin doktoravhandling “Et utviklingsperspektiv som ramme for samtaler med ungdom i skolehelsetjenesten: aktivitet, intensjonalitet og tilpasset utviklingsstøtte” ved Universitetet i Oslo.

Referanse:

Langaard og Toverud, Youth counselling in school health services: the practice of “intentional attentiveness”, Vård i Norden 2010;30(4)32-6

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse