Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Kurs reduserer adferdsvansker

Foreldre som deltar på kurs i barneoppdragelse, reduserer risikoen for at barna utvikler adferdsvansker.
12.1 2011 05:00


Foreldrekurs minsker risikoen for utvikling av adferdsvansker hos barn. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Ferske forskningsresultater viser at slike kurs både bidrar til å redusere røffe oppdragelsesmetoder og øke positive oppdragelsesmetoder blant foreldre.

Det viser seg også at foreldrenes opplevelse av mestring i foreldrerollen øker som en følge av slike kurs.

Lek som øvelsesarena

– Resultatene fra undersøkelsen viste signifikante forskjeller mellom gruppene; de som fikk tiltaket hadde reduksjon i røffe oppdragelsesmetoder, en økning i positive oppdragelsesmetoder, samt en økning i foreldrenes opplevelse av mestring i foreldrerollen.

– Funnene tyder på at tiltaket, slik det ble tatt i bruk i forebyggende helsetjenester på kommunalt nivå, bidrar til å redusere sentrale risikofaktorer knyttet til utvikling av atferdsvansker hos små barn, sier psykolog Charlotte Reedtz ved Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU).

Hun står bak avhandlingen: ”Psykisk helsefremmende arbeid blant små barn. Foreldre som nøkkel til identifisering og reduksjon av risiko for utvikling av atferdsvansker.”

De utrolige årene

Resultatene kommer fram av en studie av 186 foreldre som har gjennomført en kortversjon av foreldreveiledningsprogrammet De Utrolige Årene.

Programmet har som mål å styrke familien gjennom å øke foreldrekompetansen overfor barn og dermed redusere og forebygge atferdsproblemer.

– Programmet lærer foreldre å leke på barns premisser, rose og belønne positiv atferd i hverdagen og gode måter å samhandle på, forklarer Reedtz.

Foreldre trenes på å ta barnas perspektiv og lærer positive og relasjonsfremmende måter å samhandle med barna på.

Studien i avhandlingen evaluerer foreldreveiledningstiltaket og viser hvorvidt dette tiltaket kan brukes til å redusere risikofaktorer knyttet til utvikling av atferdsvansker hos små barn i alderen to til åtte år.

Høy utdannelse

I en egen studie undersøkte Reedtz og hennes kolleger hvilke foreldre som melder seg på denne typen foreldreveiledningstiltak i en kommune. Resultatene viste at deltakerne i prosjektet hadde høy utdannelse, var gift/samboende og i fulltidsjobb.

Gjennomsnittsalderen for barna var rett under 4 år, og de hadde noe forhøyede ECBI skårer sammenlignet med norske normer.

– Effekten av tiltaket kan dermed sies å være dokumentert for store deler av den norske middelklassen.

Foreldrestress

Resultatene viste også at foreldrestress, foreldres bekymringer og foreldres oppdragelsesmetoder i relativt stor grad påvirket barnas atferd.

– I forskningslitteraturen er det pekt på en sterk sammenheng mellom høy grad av foreldrestress, bekymring, røffe oppdragelsesstrategier og atferdsvansker hos barn, sier Reedtz.

Hun mener en viktig problemstilling i kjølvannet av resultatene fra studien er hvordan man skal rekruttere foreldre og barn i høy risiko for utvikling av atferdsvansker til forebyggende tiltak.

– Dette må drøftes på kommunalt nivå innen både forebyggende helsetjenester generelt og barnevern og pedagogiske tjenester spesielt, sier Reedtz.

Kartleggingsverktøy


Forsker, Charlotte Reedtz ved Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge, Nord ved Universitetet i Tromsø.

Doktorgradsavhandlingen inneholder også en studie av kartleggingsverktøyet Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI).

Verktøyet ble oversatt til norsk, og ved hjelp av besvarelser fra et representativt utvalg av over 4 000 norske foreldre til barn i alderen 3–12 år, har studien etablert norske normer for hva som er alminnelig atferd hos barn i ulik alder.

– ECBI brukes i dag til kartlegging av barns atferd, både innen kommunale helsetjenester og i spesialisthelsetjenesten. Kartleggingsverktøyet bidrar til å identifisere hvilke barn som trenger behandling eller forebyggende tiltak, og skiller disse fra barn med atferd innen normalvariasjonsområdet.

– I forskning brukes ECBI til evaluering av behandling og tiltaksarbeid overfor barn med atferdsvansker, opplyser Reedtz.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Charlotte Reedtz

Charlotte Reedtz er psykolog og forsker  ved RKBU Nord (Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge, Nord) ved Universitetet i Tromsø. Reedtz forskningsprosjekter er forebyggingsprosjektet “De Utrolige Årene” som hun nå har tatt doktorgrad på. Reedtz er prosjektleder for et nytt forskningsprosjekt om barn som pårørende av psykisk syke foreldre. Også i dette prosjektet er det foreldrenes samhandling med barna som er i fokus.

Reedtz forskningsinteresser dreier seg i hovedsak om barn og unges psykiske helse. Herunder helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og unges psykiske helse, atferdsvansker, barn av psykisk syke og rusmiddelmisbrukende foreldre, implementering av virksomme tiltak i praksisfeltet, samt kompetanse og tiltak innen kommunalt og statlig barnevern.