Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Statistisk sentralbyrå

Leger jobber mindre

I 2010 jobbet en lege gjennomsnittlig 42 timer per uke. Arbeidsuken er dermed blitt to timer kortere enn i 1997.
19.5 2011 05:00

I samme periode har kjønnsfordelingen blant legene praktisk talt jevnet seg ut.

Dette kommer frem i en studie der samfunnsøkonom Tonje Køber og sosiolog Åsne Vigran i Statistisk sentralbyrå har sett på utviklingen i arbeidstid for de tre største yrkesgruppene i næringen helse- og sosialtjenester: leger, sykepleiere og helsefagarbeidere.

– Både blant sykepleierne og blant helsefagarbeiderne utgjør kvinnene i hele denne 13-årsperioden omkring 90 prosent, forteller Vigran.

– Men mens kvinnene i 1997 bare utgjorde 30 prosent av legene, var kvinneandelen i 2010 kommet opp i 46 prosent, fortsetter hun.

Kvinnelige leger i det offentlige

To tredjedeler av kvinnene som jobber som lege, er å finne i offentlig forvaltning. Mannlige leger fordeler seg derimot jevnt mellom privat og offentlig sektor.

Kvinnelige leger jobber dessuten færre timer enn sine mannlige kolleger. Forskjellen i arbeidstid utgjorde både i 2010 og 1997 vel fire timer.

– Denne ulikheten kan ha sammenheng med hvor legene arbeider, mener Vigran.

95 prosent av legene jobbet heltid i 2010. Men ni prosent av disse ønsket kortere arbeidstid. Det er de middeleraldrende (40–55 år) legene som jobber flest timer. 

To av tre i deltidsjobb

Deltidsandelen for de to yrkesgruppene sett under ett er meget høy. 66 prosent av helsefagarbeiderne og 45 prosent av sykepleierne jobber deltid.

– Det kan være mange årsaker til at så mange jobber deltid, egen sykdom eller omsorgsoppgaver er blant de vanligste årsakene, forklarer Køber.

En betydelig andel av helsefagarbeiderne jobber deltid mot sin vilje. Hver fjerde deltidsansatte helsefagarbeider og hver sjette sykepleier med deltidsavtale ønsker å jobbe mer.

– Legene skiller seg ut i og med at få jobber deltid, og at de deltidsansatte er fornøyd med arbeidstiden sin, avslutter Køber.

Referanse:

Tonje Køber og Åsne Vigran, Arbeidstid blant helsepersonell – Stort omfang av deltidsarbeidSamfunnspeilet 2 - 2011, Statistisk sentralbyrå

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Nærmere om yrkesbetegnelsene

Leger:
Her inngår også alle spesialister.

Sykepleiere:
Betegnelsen dekker i denne sammenheng også jordmødre, helsesøstre og andre spesialsykepleiere.

Helsefagarbeidere:
Omfatter hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i tillegg til dem som har gjennomgått den forholdsvis nye utdanningen helsefagarbeider.
 

Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Hard trening i tilsammen halvannen time i uken gjorde en gruppe diabetikere markant sunnere på bare åtte uker. 

De hevder å ha kreft og forgifter seg selv. Hvorfor skader noen seg med vilje og viser det fram til andre?