Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Statistisk sentralbyrå

Leger jobber mindre

I 2010 jobbet en lege gjennomsnittlig 42 timer per uke. Arbeidsuken er dermed blitt to timer kortere enn i 1997.
19.5 2011 05:00

I samme periode har kjønnsfordelingen blant legene praktisk talt jevnet seg ut.

Dette kommer frem i en studie der samfunnsøkonom Tonje Køber og sosiolog Åsne Vigran i Statistisk sentralbyrå har sett på utviklingen i arbeidstid for de tre største yrkesgruppene i næringen helse- og sosialtjenester: leger, sykepleiere og helsefagarbeidere.

– Både blant sykepleierne og blant helsefagarbeiderne utgjør kvinnene i hele denne 13-årsperioden omkring 90 prosent, forteller Vigran.

– Men mens kvinnene i 1997 bare utgjorde 30 prosent av legene, var kvinneandelen i 2010 kommet opp i 46 prosent, fortsetter hun.

Kvinnelige leger i det offentlige

To tredjedeler av kvinnene som jobber som lege, er å finne i offentlig forvaltning. Mannlige leger fordeler seg derimot jevnt mellom privat og offentlig sektor.

Kvinnelige leger jobber dessuten færre timer enn sine mannlige kolleger. Forskjellen i arbeidstid utgjorde både i 2010 og 1997 vel fire timer.

– Denne ulikheten kan ha sammenheng med hvor legene arbeider, mener Vigran.

95 prosent av legene jobbet heltid i 2010. Men ni prosent av disse ønsket kortere arbeidstid. Det er de middeleraldrende (40–55 år) legene som jobber flest timer. 

To av tre i deltidsjobb

Deltidsandelen for de to yrkesgruppene sett under ett er meget høy. 66 prosent av helsefagarbeiderne og 45 prosent av sykepleierne jobber deltid.

– Det kan være mange årsaker til at så mange jobber deltid, egen sykdom eller omsorgsoppgaver er blant de vanligste årsakene, forklarer Køber.

En betydelig andel av helsefagarbeiderne jobber deltid mot sin vilje. Hver fjerde deltidsansatte helsefagarbeider og hver sjette sykepleier med deltidsavtale ønsker å jobbe mer.

– Legene skiller seg ut i og med at få jobber deltid, og at de deltidsansatte er fornøyd med arbeidstiden sin, avslutter Køber.

Referanse:

Tonje Køber og Åsne Vigran, Arbeidstid blant helsepersonell – Stort omfang av deltidsarbeidSamfunnspeilet 2 - 2011, Statistisk sentralbyrå

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Nærmere om yrkesbetegnelsene

Leger:
Her inngår også alle spesialister.

Sykepleiere:
Betegnelsen dekker i denne sammenheng også jordmødre, helsesøstre og andre spesialsykepleiere.

Helsefagarbeidere:
Omfatter hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i tillegg til dem som har gjennomgått den forholdsvis nye utdanningen helsefagarbeider.
 

Fremtidens foreldre er på farten, om mulig enda mer enn de er idag, og vil skjøtte sin foreldregjerning som et holografisk bilde på en flatskjerm i husets kommandosentral. Om 50 år vil vi sikkert le av denne visjonen, men idag planlegger Telenor og prosjektleder Arnfinn Nyseth vårt fremtidshus ut fra ideer som disse.
Australske forskere har utviklet et apparat som de håper kan redde mange mennesker fra å dø av hudkreft.

I 2004 fikk 2000 norske ettåringer allergimedisin før leggetid. De siste ti årene har bruken gått dramatisk ned blant ett- og toåringer, viser ny studie.

Sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter har ikke nok kompetanse, viser en kartlegging blant ansatte i eldreomsorgen. Det kan føre til at pasienter ikke får den behandlingen de skal ha, sier forsker.