Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

Dårlig psykisk fengselshelse

Halvparten av norske innsatte slår eller sparker i møblene når de blir sinte, og omtrent like mange kan bli aggressive av rusmidler.
16.1 2012 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Flere kvinner enn menn er deprimerte før soning, og dobbelt så mange kvinner som menn har vurdert å ta sitt eget liv før soning.

Det viser en studie førsteamanuensis Marie-Lisbet Amundsen ved Høgskolen i Vestfold har gjennomført blant 316 innsatte i sju norske fengsler. 

Kriminologisk forskning har i stor grad vært konsentrert om menn, og Amundsen har vært ute etter å se om det er forskjell på hvordan menn og kvinner opplever egen psykiske helse – i studien begrenset til å omfatte rus, temperament, depresjon, angst og selvmordsproblematikk.

Depresjon og angst før soning

– Kvinner sliter i høyere grad enn menn med angst og depresjoner før soning, påpeker Amundsen.

Mens 65 prosent av mennene oppgir at de har vært alvorlig deprimert før soning, gjelder dette 77 prosent av kvinnene. På spørsmål om de har slitt med angst før soning, svarer 54 prosent av mennene og 74 prosent av kvinnene bekreftende.


 

Denne kjønnsforskjellen gjenspeiles også i hva de innsatte sier om selvmordstanker. Selv om situasjonen er alvorlig for begge kjønn, sliter kvinner i større grad enn menn med selvmordstanker og selvmordsforsøk før soning.

– 49 prosent av mennene og hele 64 prosent av kvinnene oppgir at de har tenkt på å ta sitt eget liv før soning.

– Mens 21 prosent av mennene oppgir at de før soning har forsøkt å ta sitt eget liv, gjelder dette 42 prosent av kvinnene. Dobbelt så høy andel kvinner som menn har med andre ord tenkt på å ta sitt eget liv før soning, sier Amundsen.

Mindre under soningen

På spørsmål om informantene under soning har opplevd alvorlig depresjon, svarer 47 prosent av mennene og 44 prosent av kvinnene bekreftende. På spørsmål om de har slitt med angst under soningsoppholdet svarer 44 prosent av mennene og 58 prosent av kvinnene bekreftende.

36 prosent av de mannlig innsatte i utvalget og 22 prosent av kvinnene svarer bekreftende på at de har tenkt på å ta sitt eget liv under soningsoppholdet. 

– Dette betyr at til tross for at like høy andel av informantene sliter med alvorlig depresjon under soning, er det langt høyere andel menn som tenker på å begå selvmord, fortsetter Amundsen. 

– Det er mulig at noe av årsaken til dette er at menn soner gjennomsnittlig lengre dommer enn kvinner.

Når det gjelder spørsmål om selvmordsforsøk under soning er det ingen signifikante kjønnsforskjeller: Ni prosent av mennene og sju prosent av kvinnene har forsøkt å ta sitt eget liv.

Temperament

Amundsens funn indikerer at det ikke er særlig store kjønnsforskjeller når det gjelder spørsmål om temperament, noe som kanskje er verdt å merke seg.

På spørsmål om det hender de mister kontrollen når de blir sinte, svarer rundt halvparten av informantene positivt, henholdsvis 55 prosent kvinner og 50 prosent menn.

På spørsmålet ”Hender det at du slår eller sparker i møbler når du blir sint?” svarer halvparten av kvinnene (51 prosent) og fire av ti (44 prosent) av mennene bekreftende. 

– Det kanskje ikke så overraskende at så høy andel av  informantene oppgir at det hender de kan miste kontrollen, eller at de kan slå eller sparke i møbler eller lignende når de blir sinte.

– For mange vil nok dette være en naturlig reaksjon på frustrasjon eller opplevelse av avmakt, sier Amundsen.

Hele 44 prosent av kvinnene og 46 prosent av mennene kan bli voldelige når de blir sinte. 

– Det er verdt å merke seg at samtlige av informantene som kan bli voldelige når de blir sinte, er motivert for å ta i mot program for sinnemestring, noe som må anses for å være positivt da det indikerer at de tar problemet på alvor, sier forskeren.

Når de oppgir at de ønsker tilbud om program for sinnemestring, indikerer dette også etter Amundsens oppfatning at de er motivert for å endre egen atferd. 

– Sinnemestringsprogram vil derfor kunne vise seg å være et godt kriminalpolitisk forebyggende tiltak, og slike program bør tilbys begge kjønn uavhengig av hvor lang soningen er. 

– Innsatte som soner kortere dommer, og derfor ikke rekker å fullføre programmet under soningsoppholdet, bør få tilbud om å fullføre programmet i kommunal regi etter soning, sier hun.

Bruk av rusmidler

Omkring halvparten av de spurte har opplevd at rusmidler gjør dem aggressive, og det er ingen forskjell på menn og kvinner.

Amundsen fant heller ikke signifikante kjønnsforskjeller når det gjelder spørsmål om økonomiske, sosiale, og helsemessige problemer knyttet til bruk av rusmidler.

60 prosent av mennene og 64 prosent av kvinnene oppgir at rusmidler har ført til sosiale problemer i forhold til familie eller venner, mens 51 prosent av mennene og 53 prosent av kvinnene oppgir at bruk av rusmidler har ført til økonomiske problemer.

– Det er til ettertanke at hele fire av ti informanter også oppgir at rusmidler har ført til helsemessige problemer, herav 36 prosent menn og 44 prosent kvinner, sier Amundsen.

Behov for tiltak

– Innsatte i norske fengsler har mye dårligere psykisk helse enn befolkningen for øvrig.

– Funnene i denne studien støtter dessuten opp om tidligere studier som konkluderer med at kvinnelige innsatte er vanskeligere stilt enn mannlige, oppsummerer Amundsen.

Situasjonen når det gjelder spørsmål om psykisk helse er imidlertid etter hennes oppfatning svært alvorlig for begge kjønn, og det bør derfor legges til rette for en evaluering som kan bidra til kompetanseheving og videreutvikling av eksisterende hjelpetiltak.

– Psykisk helsearbeid handler om evne til å se det enkelte menneskes livssituasjon i et større perspektiv, og målsettingen må være å legge forholdene til rette slik at de det gjelder skal kunne komme i en posisjon når de er ferdige med soningen der de har reelle muligheter til å velge hvordan de i framtiden vil leve sitt liv, sier Amundsen.

Referanse:

Amundsen: Kjønnsforskjeller i psykisk helse i norske fengsler, Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, nr. 2- 2011: 3-15.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse