Arktiske strøk er utsatt. Her samler miljøgifter fra industri og forsvarsinstallasjoner seg og blir en uvelkommen del av plante- og dyrelivet.

Forskningsprosjektet Arctic Monitoring and Assessement Programme (AMAP) har arbeidet med miljøproblemer i Arktis siden 1991 og vil denne våren legge frem en ny rapport som viser at forgiftningen av nordområdene kan få uhyggelige konsekvenser.

Jon Øyvind Odland er gynekolog, epidemiolog og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Han er også en sentral aktør i AMAP.

– Jeg har arbeidet med mor/barn-helse og svangerskapsomsorg i Russland i 20 år. I løpet av denne tiden har vi etablert det sirkumpolare samarbeidet AMAP.

– Vi undersøker spesielt effekter miljøgiftene har på fosterutvikling og svangerskapsutfall, forteller Odland.

Guttebarn aborteres

– Vi har nå fått større oversikt over hvilke effekter miljøgiftene har på forplantning og svangerskapsutvikling.

– Vi vet at de kan påvirke fødselsvekt, sædkvalitet, eggløsning og menstruasjon, de kan føre til økt antall spontanaborter, hemme fosterutviklingen, føre til at morkaken svikter og at flere unger fødes for tidlig, sier Odland.

Den kanskje mest overraskende konsekvensen er at miljøgiftene kan påvirke hvilket kjønn det fødes mest av.

– Forskningen vår viser at miljøgiftene kan føre til at guttebarn aborteres. Den arktiske befolkningen ser ut til å miste guttebarn, opplyser Odland.

– Studien er ikke avsluttet, vi kan ikke med sikkerhet slå fast at miljøgiftene påvirker kjønnsbalansen, men de foreløpige resultatene gir grunn til bekymring og vi har mistanke om at miljøgifter fører til at guttefoster aborteres oftere.

Professoren slår fast at forskerne har en etisk plikt til å opplyse befolkning og myndigheter når det er mistanke om så alvorlige helseskadelige konsekvenser som i dette tilfellet.

Men aborteringen av guttebarn trenger ikke å være det verste som skjer i Arktis.

– Det er ikke sikkert at vi ennå har avdekket de mest alvorlige effektene av miljøgiftene, advarer Odland.

Giftige næringskilder

Et annet viktig spørsmål er hvilke effekter klimaendringene vil ha på spredningen av miljøgifter. Odland er bekymret:

– Vi har sett at klimaendringene fører til uforutsigbarhet i naturen. Nå blir elvene varmere, isbreene smelter og tundraen endrer seg. Det betyr at livsgrunnlaget til både mennesker, dyr og fugler forandrer seg, påpeker han.

– Vi aner ikke hvor mye miljøgifter som ligger lagret i isen, men når temperaturen øker vil disse giftene bli frigjort og komme inn i kosten til den arktiske befolkningen. Det er et eget forskningstema å kalkulere betydningen av dette.

Forskerne står allerede med begge føttene godt plantet i et problem som kalles ”Det arktiske dilemma”. De virkelig gode næringskildene i kostholdet til urbefolkningene i nord inneholder for høye nivå av miljøgifter.

Skal forskerne råde folk til å holde seg unna disse næringskildene?

Advarer gravide

– Det er ikke så farlig for gamle menn å få i seg disse miljøgiftene. Vi har fokus på de unge, de som er i fertil alder, det vil si de som skal få barn eller allerede er gravide. Vi har bedt dem fjerne noen av de verste giftkildene fra menyen, selv om de i utgangspunktet er meget næringsrike, forteller Odland.

– De verste giftkildene i det arktiske kostholdet er den marine mammalske føde, som sel og hvalkjøtt, samt den feite fisken. Dette er på grunn av at giftstoffene for det meste er fettløselige.

– På Færøyene er hval en naturlig del av kostholdet, men her har myndighetene gått ut og advart gravide mot å spise enkelte typer hval, fordi nivået av miljøgifter er skadelig høyt.

Internasjonale avtaler

Miljøgiftproblemet berører alle land i Arktis. Det holder ikke at enkeltland tar affære på egenhånd, i følge Odland er internasjonalt samarbeid det eneste som kan hjelpe.

– Vi trenger å få på plass internasjonale avtaler. Miljøgiftene tar ikke hensyn til landegrenser og gir oss en helt ny problemstilling innen folkehelse, sier han.