Rapporten “Makt og medisin” ble nylig presentert av Makt- og demokratiutredningen. Rapporten består av flere ulike artikler, blant annet fra professor Reidun Førde ved Legeforeningens forskningsinstitutt.

En av redaktørene for rapporten, professor Per Fugelli, peker på at medisinen kanskje er en av de mektigste institusjonene i det moderne samfunn. Han påpeker at legen har makt over pasienten og at forebyggerne har disiplinerende makt over befolkningen.

- Ricoeur sier at medisinen er blitt vår nye domstol. Samfunnet har også gitt medisinen makt til å sortere mennesker, ordne dem i friske - syke, normale - avvikende, funksjonsdyktige - uføre. Endelig har medisinen overtalelsesmakt. Medisinen skriver sine forestillinger om risiko, helse, sykdom, forebygging og behandling inn i menneskenes hjerner og hjerter. Medisinens makt utøves til dels i lukkede rom. Formålet med denne rapporten er å sette lyskastere på medisinens makt for slik å bidra til medisinens demokratisering, sier Fugelli.

Byråkratisering

Reidun Førde hevder at medisinsk praksis overstyres av byråkratiet. I økende grad blir helsevesenet drevet ut i fra de samme prinsippene som moderne bedrifter.

- Det er grunn til å spørre om økonomistyringen truer de grunnleggende etiske idealer innen legeetikken. Vi ser nå tendenser til at pasienter blir inndelt i lønnsomme og ulønnsomme diagnoser, fremfor trengende og mindre trengende. Dette skaper grobunn for en økende følelse av avmakt blant legene.

Med økt regulering av pasientenes rettigheter gjennom lovgivning, har jussen gjort sitt inntog innenfor helsevesenet. Pasienter har fått et lovverk som kan beskytte mot leger som ikke holder seg innenfor forsvarlig praksis.

- Det er viktig å være oppmerksom på at dette kan skape en praksis blant legene som bygger på “ryggen fri”-medisin, slik at man unngår søksmål i etterkant. Dette kan bidra til en legepraksis der man nøyer seg med minimumsløsninger.

Positiv demokratisering, men ?

Historien har vist at legenes makt har vært for stor på noen områder. Tendensen til og påvisningen av overtramp, ydmykelse av pasienter og økonomisk utroskap er godt dokumentert. Demokratiseringen og nedbyggingen av autoritære strukturer har vært viktig i helsevesenet.

- Det er ellers grunn til å ønske denne utviklingen velkommen. Økt pasientmedvirkning og bedre informerte pasienter gir bedre behandlingsresultat og mer fornøyde pasienter. Men denne utviklingen har også en negativ side.

Forventningene fra publikum til hvilke problemer medisinen kan løse er økende. I mange tilfeller er også forventningene urealistiske.

- Urealistiske forventninger skaper frustrasjon hos pasienten og avmakt hos legen. 85 prosent av legene svarer ja på spørsmålet om de ofte eller av og til møter urealistiske forventninger om hva de kan yte for pasienter og pårørende, sier Førde.

Kvalitetssikring

Forskeren ved Legeforeningens forskningsinstitutt tar også opp behovet for kontroll med medisinsk praksis. Hun poengterer at dersom pasienter og samfunnet skal ha tillit til legestanden må standen selv være åpen for å stille spørsmål til egen praksis og verdier som praksisen er tuftet på.

- Her er det viktig at profesjonen selv går i front. Dette er ikke alltid tilfelle. Data fra Forskningsinstituttet i Legeforeningen viser at halvparten av legene medgir at det er vanskelig å påtale uetisk og faglig uakseptabel praksis overfor kollegaer. Dette er alvorlig og hindrer en levende selvjustis. Bare ved å rydde opp i dette forholdet vil vi skape en gjensidig tillit mellom pasient, lege og samfunn, sier Reidun Førde.