Forsømmer eldres matinntak

- Mat er en kilde til glede i hverdagen, til nytelse og fellesskap, i tillegg til at den gir næring. Det er derfor et paradoks at norske helsearbeidere forsømmer grunnleggende menneskelige behov knyttet til mat, sier Eyvin Bjørnstad ved Høgskolen i Vestfold.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Eyvin Bjørnstad er ernæringsfysiolog og førstelektor ved Høgskolen i Vestfold. Som forsker er han opptatt av ernæring som del av det totale helsetilbudet for eldre.

- Internasjonale undersøkelser viser at det er stor enighet blant sykehuspersonale om at ernæring skal prioriteres. Samtidig blir dette nedprioritert, sier Bjørnstad.

- Journalgjennomganger viser at der er ytterst sjelden ernæringsstatus og kosthold dokumenteres.

- Samtidig vet vi at feilernæring, som hos eldre oftest er det samme som underernæring, fører til økt dødelighet og sykelighet, i tillegg til at det fører til redusert livskvalitet, sier Bjørnstad.

- Spist godt?

Bjørnstad mener situasjonen mange ganger er dramatisk.

- I min egen praksis har jeg registrert at utsagn som “pasienten har spist godt” ikke er knyttet til matinntak i forhold til fysiologiske behov, men mer at pasienten har spist like mye som, eller mer enn, han eller hun pleier, sier Bjørnstad.

- Når jeg beregner matinntaket, tilsvarer det ofte under halvparten av energibehovet, noe som i praksis betyr at pasienten er på veg til å sulte i hjel, eller i alle fall risikere et nedsatt immunforsvar, svekket allmenntilstand og økt risiko for infeksjonssykdommer, forklarer Bjørnstad.

Å bli tynn er en risiko

For eldre mennesker er det generelt forbundet med økt helserisiko å være tynn.

- Enda farligere er det å bli tynn. Vektendringen i seg selv er uheldig. Når kroppen ikke får tilført energi gjennom maten, henter den nemlig energi fra kroppens eget fettvev og muskler. Denne negative energibalansen kan føre til svimmelhet og nedsatt oppmerksomhet, sier Bjørnstad.

"Eivyn Bjørnstad, førstelektor ved Høgskolen i Vestfold"

- Avmagring gir økt risiko for bruddskader ved fall, og økt risiko for liggesår. Sårene leges også langsommere. Når eldre får for lite mat, ser vi også at de får for lave verdier av zink og vitamin C, noe som ytterligere reduserer nydannelsen av vev, sier Bjørnstad.

- Energibalanse og tilstrekkelig tilførsel av vitaminer er avgjørende når vi skal behandle liggesår, men inngår ofte ikke i behandlingen.

Ny tilnærming nødvendig

Aldersrelaterte forhold som dårlig tannstatus, reduserer spyttproduksjon, endret og svekket smaksopplevelse og nedsatt sekresjon av fordøyelsesvæsker påvirker både matlyst, matønsker og evnen til å utnytte næringsstoffer.

Bjørnstad mener derfor at det er behov for en kombinasjon av somatisk, psykisk og sosial tilnærming for å møte utfordringene.

Han hevder at en styrking av ernæringstiltak vil kunne spare sektoren for store utgifter. Så hvorfor er ikke dette allerede gjennomført?

- Dette skyldes først og fremst manglende kunnskap om emnet blant leger, sykepleiere og andre ansatte i institusjonene. I tillegg er det påvist mangel på ansvarsplassering, og mangel på rutiner for kartlegging av ernæringsstatus og plan for igangsetting, gjennomføring og oppfølging av ernæringsbehandling, forklarer Bjørnstad.

- Undersøkelser viser også at ernæringsstatus i eldreomsorgen er svakt integrert i den medisinske vurderingen av brukerne, noe som igjen viser seg i mangelfull dokumentasjon, uklare ansvarsforhold og dårlig kvalitetssikring, sier Bjørnstad.

Enkle tiltak er effektive

- Eldre er tjent med flere, små måltider for å sikre tilstrekkelig matinntak. Det bør heller aldri gå mer enn ti timer fra dagens siste måltid til frokost, sier Bjørnstad.

- I tillegg er det viktig at de eldre får mat etter behov, og de bør ha innflytelse på menyen. Problemet er at alle disse punktene i noen grad kan kollidere med etablerte rutiner, og det de derfor velges vekk.

Bjørnstad mener at det ikke er så mye som skal til:

- Når ledere setter ernæring på dagsordenen, gir det de ansatte mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Kjøkkensjefen er ofte mer fleksibel enn avdelingene tror. Et levende lys på bordet og et personale som sitter ned, bidrar til ro rundt måltidet. Et smakspanel blant beboerne som kan bidra til å utvikle populære matretter, sier Bjørnstad.

Han mener at tiltakene heller ikke er spesielt krevende:

- Møteplasser for erfaringsutveksling, idebank om arbeid med mat og måltider i sykehjem og informasjon om ernæring til hjemmeboende - mulighetene er mange, avslutter Bjørnstad.

Powered by Labrador CMS