Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
Mange viste sin støtte i dagene etter terrorangrepet i 2011. Familie og venners støtte over tid har vært viktig for den psykiske helsen til terrorofrene i Regjeringskvartalet.

Terrorofre med langvarig støtte fra sine nærmeste klarte seg best

God støtte fra familie og venner var viktig for den psykiske helsen til de som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Men støtten må vare for å virke.

22.7 2016 04:00

­Ikke overraskende er støtte fra mennesker omkring deg viktig hvis du opplever noe traumatisk.

Personer som overlevde bombeangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011, hadde gjennomgående lavere nivå av posttraumatisk stress i etterkant dersom de følte at de hadde høy grad av sosial støtte.

Men det viser seg at denne effekten av støtte fra venner og familie er kortvarig. Sosial støtte må fortsette, dersom den skal ha en effekt på forløpet av posttraumatisk stress over tid.

– Man kunne også tenke seg at personer som opplever å ha et godt og støttende nettverk på et tidlig tidspunkt, har raskere nedgang i symptomer på posttraumatisk stress over tid. Men det ser ikke ut til å stemme for de som var på jobb 22. juli, sier forsker Marianne Skogbrott Birkeland. 


Forsker Marianne Skogbrott Birkeland. (Foto: NKVTS)

Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), og tilknyttet et prosjekt som ser på helse og arbeidsmiljø hos de som var ansatt i regjeringskvartalet da bomben gikk av. Sammen med kolleger har hun blant annet målt hvilken betydning opplevd sosial støtte har for psykiske helse.

Måler utvikling over tid

Alle som var ansatt i regjeringskvartalet 22. juli 2011 har fått tilbud om å besvare et spørreskjema på tre tidspunkter i etterkant av terrorangrepet; etter ti måneder, etter to år og etter tre år.

I studien om sosial støtte er det bare tall fra de som var til stede på jobb den aktuelle dagen som er med. Til sammen 259 av disse har besvart spørreskjemaet på minst ett av tidspunktene, og er med i studien.

Med flere målingstidspunkter har forskerne mulighet til å se utvikling over tid, og de kan derfor se om sosial støtte har en langtidsvirkning.

 

– Hvis den hadde det, ville vi sett at de som oppga å ha god sosial støtte etter ti måneder, hadde en raskere bedring etter to år enn de som følte at de ikke fikk støtten de trengte. Men det er sosial støtte her og nå som har betydning for nivå av symptomer, forklarer Birkeland, og fortsetter:

– Fordi vi har så lange perioder mellom hvert målingspunkt kan vi ikke si noe om hvor lenge effekten varer. Føler de seg bedre i en dag, en uke, en måned? For å finne ut det, trengs en studie hvor de samme spørsmålene stilles med korte mellomrom.

Blir vennene slitne?

Forskerne har også testet om den sosiale støtten synker over tid. Er det belastende å kjenne noen som sliter, slik at venner og familie etter hvert trekker seg unna? Ifølge denne studien er svaret nei.

– Personer som opplever god sosial støtte ved ti måneder, opplever som oftest fortsatt god støtte etter to og tre år, sier Birkeland.

Den selvopplevde sosiale støtten er altså ganske stabil over lang tid. Det samme gjelder symptomer på posttraumatisk stress.

– Dette kan tyde på at andre fenomener som for eksempel personlighet eller andre typer ressurser også kan bidra til å forklare sammenhengen mellom sosial støtte og posttraumatisk stress, sier Birkeland.

For eksempel kan det kan også være slik at personer som er sosialt kompetente er bedre til å be om hjelp når de trenger det, og at dette bidrar til at de har en generelt lavere stressnivå.

Birkeland understreker at personene i denne studien er en ressurssterk gruppe, som dessuten fikk mye støtte på grunn av det helt spesielle traumet de var utsatt for.

Derfor er ikke funnene nødvendigvis generaliserbare til andre personer som har opplevd traumer. 

Be om hjelp når du sliter

Birkeland er generelt opptatt av betydningen av sosial støtte for folk som sliter.

– Det er viktig å finne ut av mekanismene for når og hvordan sosial støtte virker, fordi dette er ting vi kan gjøre noe med.

– Vi kan lære folk å be om hjelp når de sliter, og vi kan lære å ta bedre vare på hverandre. Dette gjelder også når det har gått litt tid siden de alvorlige hendelsene skjedde, sier hun.

Fordi dataene i studien kommer fra en spørreundersøkelse, er det bare den enkeltes opplevelse av sosiale støtte som er målt.

– Det kan hende at noen av dem som oppgir at de har lav støtte egentlig har like god støtte som de som oppgir høy støtte, men at de ikke føler det sånn, understreker Birkeland.

Personlighet er selvsagt viktig for hvordan den enkelte opplever nettverket sitt, og det kan også være viktig for utviklingen av posttraumatisk stress. Derfor har Birkeland og kollegene også sett nærmere på betydningen av personlighet. De resultatene er ikke klare nå.

Referanse:

Birkeland, MS, Knatten, CK, Hansen, M, Hem, C, & Heir, T (2016). Long-term relationships between perceived social support and posttraumatic stress after the 2011 Oslo bombing: A three-year longitudinal study. Journal of Affective Disorders, 202, 230-235. DOI:10.1016/j.jad.2016.05.037 Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse