Det er ingen ting som tyder på at denne kunnskapsrevolusjonen vil stoppe. På samme måte som århundret vi nå har bak oss har gitt håp for tilstander som før var uhelbredelige, vil forskningen i det kommende århundret gjøre det mulig å løse mange av dagens alvorlige helseproblemer. Folkesykdommer som kreft, hjerteinfarkt og diabetes kan kanskje helbredes i en ikke altfor fjern fremtid.

Derfor er denne oppdagelsesreisen ikke bare uhyre spennende, men også svært meningsfull.

Kampen mot folkesykdommene

• Ved forrige århundreskifte døde hvert tiende barn før det var fylt året. De store «folkesykdommene» het infeksjoner, epidemier, sult og fattigdom.

• Med velstanden kom sivilisasjonssykdommene: kreft, hjertesykdommer, lungesykdommer og diabetes.
• Ved inngangen til neste årtusen ser vi at lidelser forårsaket av overvekt, fysisk passivitet og mistrivsel øker. Depresjoner og kroniske smertetilstander blir etter hvert like viktige helseproblemer som hjertesykdom i vår del av verden.

Utviklingen går stadig raskere

Forskning er en reise i ukjent terreng. Det betyr at vi ikke kan forutse nøyaktig hvor vi kommer til å ende. Fremskrittene kan komme på andre områder enn vi venter. Resultater som i dag synes lovende, kan vise seg å være blindspor. Det eneste vi med stor grad av sikkerhet kan si, er at utviklingen kommer til å gå enda raskere enn før.

Mange av fremtidens nyvinninger vil være så fantastiske at vi ikke har fantasi nok til å kunne forestille oss dem. Hadde vi kunnet fortelle våre forfedre på begynnelsen av det tjuende århundre at det skulle bli mulig å transplantere organer fra et menneske til et annet, «gjenopplive» mennesker med hjertestans eller operere misdannelse hos det ufødte barn i mors liv, ville de neppe ha trodd oss. Hadde vi i dag visst hva våre etterkommere kunne fortelle oss om de medisinske mulighetene det 21. århundre har frembrakt, ville vi antakelig heller ikke trodd dem. Det betyr at vi må våge å tro på en utvikling som i dag virker ganske fantastisk for oss, hvis vi skal kunne ha forhåpninger om å spå riktig om fremtiden. Fantasifulle spådommer har imidlertid begrenset verdi. Til det er usikkerheten altfor stor. Derfor er det mer meningsfullt å prøve å trekke noen linjer fremover bygd på en kombinasjon av det vi vet i dag, og det vi kan lære av historien.

Hver tid har sine utfordringer

En stor del av den medisinske forskningen har hatt som endelig siktemål å bekjempe tidens store folkesykdommer. Dette vil langt på vei være et evighetsarbeid, for historien har vist at når en folkesykdom er bekjempet, trer en annen inn på arenaen.

Det langsiktige målet for forskningen vil forandre seg i takt med både sykdomsbildet i befolkningen og endringer i samfunnet. Men det betyr ikke at hovedlinjene i den praktiske forskningen til stadighet må forandres. Sykdomsfremkallende faktorer i samfunn og samliv forandrer seg ikke over natten. De skyldes ofte grunnleggende biologiske, psykologiske og sosiale mekanismer. For å belyse slike forhold kreves det langsiktig og utholdende innsats på bestemte felt.

• Mesteparten av vår medisinske kunnskap er utviklet i løpet av ett århundre - det vi har bak oss.
• De fleste medisinene vi har i dag, er utviklet de siste femti årene.
• De fleste undersøkelsesmetodene vi bruker i dag, er kommet til de siste tretti årene.
• Mesteparten av medisinen i år 2020 vil være utviklet de neste tjue årene.

Forskningsmessig vil det ofte være mer meningsfullt å prøve å forstå hvordan disse grunnleggende mekanismene virker, enn å prøve å finne behandlingsmåter for hver enkelt sykdom som kan avledes av dem. På det biologiske området vil for eksempel forskere i flere tiår fremover lete etter mekanismene som styrer kroppens immunforsvar og mekanismene som styrer cellenes livssyklus. Men når vi forstår disse fullt ut, vil vi antakelig også sitte med nøkkelen til å kunne forebygge og behandle, ikke bare én enkelt, men mange folkesykdommer. Det er denne langsiktigheten som er bakgrunnen for at forskningen kan gjøre det kunststykket det er å tilpasse seg og holde stø kurs samtidig - og som gjør det mulig å spå om fremtiden.