-Hvis utviklingsarbeidet fortsetter like positivt som det har gjort hittil, kan dette bli veldig interessant. Det er enormt behov for nye medikamenter mot HIV og AIDS, og alt som kan bidra til å forbedre situasjonen for pasienter med immunsviktsykdommer har et stort potensial både medisinsk og økonomisk, sier daglig leder Wenche Marie Olsen i Lauras.
"De såkalte T-cellenes oppgave er å angripe og uskadeliggjøre skadelige virus og bakterier som trenger inn i kroppen (Elektronmikroskopfoto:Lauras)"
Store deler av teknologibasisen vår kommer fra Institutt for medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor det i omlag 20 år har foregått grunnforskning rettet mot å forstå de molekylære mekanismene som regulerer immunresponsen i de hvite blodlegemene (T-cellene) som angriper skadelige virus og bakterier som trenger inn i kroppen.
- Vi har utviklet et system som regulerer disse mekanismene under laboratorieforhold, og nå er det en stor utfordring å få det samme systemet til å virke i menneskekroppen, forteller Wencke Marie Olsen.
Vil bryte den onde HIV-sirkelen
- HIV-infiserte pasienter har et forhøyet nivå av et signalstoff i T-cellene. Dette signalstoffet gir T-cellene beskjed om å nedregulere immunresponsen, slik at cellene blir dårligere i stand til å angripe virus og bakterier. Et forhøyet nivå av signalstoffet fører også til at det dannes mer HIV-virus, og dermed starter en ond sirkel, forklarer Kjetil Taskén, til daglig leder av en forskergruppe ved Institutt for medisinsk biokjemi ved UiO, og knyttet til Lauras på deltid.
Kongstanken bak Lauras går ut på å bryte denne onde sirkelen - enten ved å tilsette en kjemisk forbindelse som forhindrer at det produseres for mye signalstoff, eller ved å tilsette en forbindelse som forhindrer at signalstoffet påvirker det immunregulerende apparatet i T-cellene.
- Vi kjenner allerede flere forbindelser som har slike effekter, forteller Olsen.
Stort behov
Den behandlingen som finnes mot HIV og AIDS i dag, består i å bruke ulike inhibitorer som ødelegger det angripende viruset. Behandlingen har forbedret pasientenes helse og redusert virusinnholdet i blodet, men kurerer ikke svikten i immunsystemet. Det er derfor nødvendig med terapi som kan styrke immunforsvaret, slik at kroppen selv kan få hjelp til å kvitte seg med viruset.
- Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at det var 36 millioner HIV-smittede på verdensbasis i 2000, og antallet vokser svært fort i de fattigste landene. Bare i Afrika er trolig mer enn 25 millioner mennesker smittet av det fryktede HIV-viruset, og ifølge Sør-Afrikas tidligere president Nelson Mandela er AIDS-epidemien den verste katastrofen som noensinne har rammet kontinentet. Her i Norge er mer enn 520 personer døde av AIDS. Den eksisterende behandlingen koster ca 150 000 kroner i året per pasient, og må følges opp hele livet, sier Olsen.
Kapitalkrevende forskning
Lauras har sørget for å patentbeskytte kjerneteknologien, og har fått på plass et lite nett av samarbeidsavtaler som skal styrke bedriftens muligheter til å fortsette utviklingsarbeidet. Kommersialiseringen av selskapet har fått økonomisk støtte fra FORNY-programmet.
- Dette begynte egentlig som ren grunnforskning blant en gruppe forskere som var interessert i å undersøke molekylære mekanismer i T-cellene. Ny kunnskap av denne typen har verdi i seg selv, men kan også gi resultater som kan bli verdifulle for store pasientgrupper, sier Wenche Marie Olsen.
- Strategien fremover går ut på å utvikle et såkalt lead compound, dvs den kjemiske forbindelsen som er mest effektivt mot signalstoffet. Etter pre-klinisk uttesting kan vi gå inn i kliniske studier, hvor formålet er å utvikle et medikament mot HIV og AIDS. Denne prosessen kommer til å ta flere år og vil være svært kapitalkrevende. Vi vet ennå ikke om Lauras kan utvikle en immunmodulerende behandling som kan bidra til å helbrede HIV og AIDS, men vi håper absolutt at det skal bli mulig, sier Olsen og Taskén.
