- Tradisjonelle metoder hvor man søker etter blod i avføringen, oppdager kreftsvulsten på et sent stadium, forteller professor Dagfinn Øgreid.

Han er kreftspesialist og daglig leder av firmaet Nordiag, og har stått sentralt i forskningen bak metoden de siste årene.

Tidlig stadium

- Et viktig mål er derfor å oppdage tilløpet til en svulst på et så tidlig stadium at man kan fjerne den før den får «satt seg». En begynnende kreftsvulst i tykktarm eller endetarm har sterk vekst. Det gjør at det avskalles celler, for eksempel ved at avføringen skraper mot overflaten av svulsten. I avføringen er det altså spor etter de begynnende kreftcellene inne i tarmen, sier Øgreid.

- Ved å analysere avføringen finner den nye testen spor etter disse såkalte Ki-Ras-mutasjonene. Slike mutasjoner forekommer hos omkring halvparten av dem som rammes av kreft i tykktarm eller endetarm.

Foreløpig er brukerne i helsevesenet og myndighetene ikke tilstrekkelig klar over de mulighetene som ligger i GENEFEC, mener Øgreid, som tror det fortsatt vil gå noen år før GENEFEC-testen vil bli brukt i stor skala.

Mer presis testing

- Testen er mye mer presis enn den tradisjonelle hvor man sporer blod i avføringen. Vi jobber nå for å gjøre testen så følsom og presis at den blir godt egnet til screening for tarmkreft i større deler av befolkningen, sier Øgreid.

Kreft i tykktarm og endetarm rammer bortimot 4 000 nordmenn hvert år. Årlig dør omkring 1 800 av sykdommen.

Prosjektet er støttet gjennom det europeiske samarbeidet EUREKA.